Minnestein ikke offisielt avduket etter 20 år

I 1999 ble det satt opp en minnebauta som en takk til flyktningeloser og den samiske befolkningen. 20 år etter er den fortsatt ikke avduket. – Dette kan vi ikke leve med, sier Marius Meisfjord Jøsevold (SV).

Bautastein i Musken i Tysfjord

Her i Musken står bautasteinen som fortsatt ikke er offisielt avduket. Nå håper fylkestinget i Nordland at også regjeringen vil anerkjenne innsatsen til den samiske befolkningen under krigen.

Foto: KEIT SOLSTRØM

Bare i Tysfjord i Nordland, ble om lag 3000 nordmenn ført i sikkerhet i Sverige av samiske grenseloser. Fluktrutene var farlige og krevende, og grenselosene satte livet sitt på spill.

Men etter krigen ble innsatsen fortiet og glemt. Ondsinnede rykter gjorde også at mange samer holdt stilt om egen innsats under krigen.

– Behandlingen de fikk er en mørk og skammelig del av norsk historie. Det er på tide at grenselosene hedres på en skikkelig måte, sier Jøsevold.

Bautasteinen er reist som takk for innsatsen til flyktningelosene og den samiske befolkningen under andre verdenskrig.

Teksten på minnebauta i Musken i Tysfjord

I 1998 ble en bautastein hentet fra fjellene i Musken i Tysfjord med helikopter – fra et område som ble brukt som fluktrute til Sverige i krigsårene.

Foto: Keit Solstrøm

I går vedtok fylkestinget i Nordland å sende et brev til regjeringen, der de ber om at saken avsluttes på en verdig måte.

– Det er skandaløst at den store innsatsen og risikoen de tok ikke er verdsatt, sier Jøsevold fra SV.

Hjalp flyktninger

Marius Meisfjord Jøsevold

Gruppeleder for SV, Marius Meisfjord Jøsevold, synes det er ille at grenselosene ikke har fått den heder de fortjener.

Foto: Anita Borkamo / NRK

Grenselosene som hjalp flyktninger over til Sverige ble beskyldt for landssvik. Det ble satt i gang en storstilt etterforskning, og målet var at losene skulle stilles for krigsrett. I 1958 ble saken henlagt på grunn av bevisets stilling.

Bautaen i Musken er en del av oppreisningen for beskyldningene som ble rettet mot dem.

Under Sametingets åpningstale i 2005 beklaget kong Harald at losene ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener:

«Grenselosene i Tysfjord risikerte liv og helse for å hjelpe andre til et fritt liv i Sverige. Vi må i dag beklage at de og deres etterlatte ikke har fått den anerkjennelsen de fortjener.»

I mai var fylkestingets gruppeledere i Musken for å lære mer om historien til grenselosene. Nå håper de at regjeringen også anerkjenner innsatsen til den samiske befolkningen under krigen.

– Da jeg så steinen tenkte jeg at dette kan vi ikke leve med. At vi ikke har tatt et oppgjør med behandlinga de fikk er ikke verdig den norske staten, sier Jøsevold.

Avlyste markering

Grenselos Per Knudsen

Den kjente grenselosen Peder Knutsen (t.v.) sammen med en gjeng som skal flykter til Sverige. Knudsen kal ha lost mellom 300 og 400 flyktninger i sikkerhet. Bildet tilhører Hamarøy krigsminnemuseum og er tatt i 26. august 1944 mellom Hellemobotn og svenskegrensa.

Foto: Hamarøy krigsmuseum

I 1998 ble bautasteinen hentet fra fjellene i Musken i Tysfjord med helikopter – fra et område som ble brukt som fluktrute i krigsårene.

Etterkommere av flyktningelosene har lenge ønsket seg en større markering rundt minnesteinen. Men det har så langt ikke skjedd.

Sommeren 2015 planla kommunen en offisiell avduking, men den ble utsatt og så avlyst fordi flere mente den var uverdig.

Ordfører Tor Asgeir Johansen er enig i at det ikke har vært en god nok markering ved bautasteinen.

– Vi planlegger å flytte steinen slik at den blir mer tilgjengelig for folk. I tillegg skal vi sende en henvendelse til fylkesmannen og regjeringa. Dette er en nasjonal sak som er viktig for veldig mange, sier Johansen.

Både ordføreren og Jøsevold mener det passer bra med en offisiell avduking i år. Tysfjord feirer nemlig 150 år som egen kommune, før de fra nyttår slår seg sammen med Narvik.

NRK har vært i kontakt med flere av departementene, men har foreløpig ikke fått en kommentar til denne saken.