Trenden overrasker forskerne – stor økning av plankton i Arktis

Mengden plankton i Arktis har økt betydelig etter hvert som det har blitt mindre sjøis. Men forskerne avventer jubelen.

Algeoppblomstring

Dette satellittbildet fra NASA viser oppblomstring av planteplankton i Barentshavet.

Foto: NASA Earth Observatory

Bildet du ser øverst i denne saken, er tatt 26. juli.

Det viser oppblomstring av planteplankton i Barentshavet. Nord for Skandinavia og Russland.

Et spesielt fenomen som skjer hvert år, når isen i Arktis forsvinner.

Sollys bidrar til en oppblomstring så stor, at den enkelte steder kan ses fra verdensrommet.

Sommeren i år har ikke vært noe unntak. Satellittbildet fra NASA viser hvordan plankton har blomstret ved nordlige breddegrader.

Men skjønt om disse oppblomstringene er et årlig fenomen, har ny forskning vist at det har blitt mer plankton her.

I en studie ble publisert i Science i sommer, fant forskere at mengden planteplankton over Polhavet har økt. Og det betydelig: Hele 57 prosent i perioden 1998 til 2018.

Ble overrasket

Studien er gjennomført ved å blant annet studere satellittdata fra NASA.

Ved å se på mengden klorofyll a, et pigment som brukes av planktonet for å utnytte sollys, har man kunnet se på utviklingen de to siste tiårene. Mye av økningen er i Tsjuktsjer- og Barentshavet.

– Vi er overrasket over å se at planteplanktonbiomassen har begynt å øke i Arktis, sier Kevin Arrigo i NASAs artikkel.

Han er biologisk oseanograf ved Stanford-universitetet. Hans doktorgradsstudent Kate Lewis ledet studien.

– Mange har sagt at med mer smelting, vil det bli mindre næringsstoffer. Men det er ikke det vi har sett.

Hva konsekvensene av dette blir, er ikke forskerne helt enige om.

– Interessante funn

Det forteller forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.

– Det er en stor diskusjon om hva som vil skje i fremtida, når isen forsvinner.

Han har lest studien, og peker på to forhold som kan forklare økningen: Mindre sjøis, og endringer i næringstilgangen i Arktis.

Han bemerker at flere har spekulert i at nordområdene faktisk kan bli et mindre produktivt område på sikt.

Samtidig som denne studien altså antyder et mer produktivt Arktis.

– Det er interessante funn. Det er overraskende med så stor økning i den tidsperioden, sier Naustvoll.

Oversiktsbilde kiselalger og protoperidinium, mikroalger.

Kiselalger lever i hav og innsjøer eller i fuktige miljøer på land.

Foto: Algelaboratoriet / Havforskningsinstituttet

Mer fisk?

I studien antyder forskerne at vi vil kunne se et «framtidig arktisk hav som kan støtte produksjon på et høyere trofisk nivå».

– Enkelt forklart: Mer fisk?

– Rent teoretisk er det riktig, sier Naustvoll.

Han forklarer det med at det er planktonet som starter den organiske produksjonen. Planktonet blir spist av små hoppekreps. Som igjen kan skape grunnlag for en større biomasse av fisk.

Godt nytt? Muligens. Men Naustvoll sier det er mye usikkerhet ved denne type analyser.

– Vi kan også få mer maneter. I tillegg er det en rekke arter som er avhengig av sjøisen, for å overleve.

Endringene skjer fort

Når isen blir borte mister vi for eksempel oppblomstringa av isalger, som skjer om våren. Tap av biologisk mangfold er en høyst relevant problemstilling.

Selv om studien reiser nye spørsmål, mener Naustvoll den er et viktig bidrag til kunnskapen vi trenger om Arktis.

– Dette er spesielle økosystemer. Det blir spennende å se om Arktis kan bli så produktivt i framtida, som det studien antyder.

I NASAs artikkel sier Stanford-forskeren at det er uklart hvordan planktonet vil endre seg framover.

– Det arktiske hav endrer seg i alarmerende hastighet og kan raskt miste mange av de unike egenskapene, sier Kevin Arrigo.

Lars-Johan Naustvoll

Forsker Lars-Johan Naustvoll finner studien interessant. Den gir noen indikasjoner på hva vi kan forvente oss i framtida, påpeker forskeren.

Foto: Havforskningsinstituttet