Miljøorganisasjoner: – Det er fremdeles håp for kloden

Nyhetsbildet preges ofte av negative nyheter. Vi har spurt miljøorganisasjoner om noe av det positive som har skjedd i 2018.

Vintersolverv i Bodø

Miljøorganisasjonene ser framover, og håper på det beste for 2019. Bildet er fra vintersolvervdagen i Bodø.

Foto: STEFAN ANDERSSON / @EFFEKTPERKRONA PÅ INSTAGRAM

Året 2018 er på hell.

Det er nok et år hvor verden og Norge har merket konsekvensene av et klima i endring. I sør opplevde man for eksempel tre måneders sammenhengende sydenvær med tørke.

Resultatet ble fôrkrise og avlingstap.

Høsten kom med flom og nyheten om at verdens utslipp øker. Det har vært store skogbranner i California, og tyfoner har rammet fattige land i sør.

2018 ble også året da en ny skremmende rapport fra FNs klimapanel ble presentert.

Men denne saken handler ikke om alt det fæle og negative som har preget nyhetsbildet de siste 12 månedene. Denne saken handler om håp.

Og miljøorganisasjonene er enige: Alt er ikke bekmørkt. Det er grunn til å være håpefull for framtida:

1. Folk har skjønt alvoret

Strandrydding på Bliksvær

Strandrydding på Bliksvær utenfor Bodø.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Det handler blant annet om at folk ikke lenger sitter stille i båten.

Leder i Naturvernforbundet Silje A. Lundberg mener 2018 representerer året da mennesker over hele kloden hevet stemmen sin og tok til gatene for å kreve klimahandling.

– I året som har gått har vi sett at unge Greta Tuhnberg sin skolestreik i Sverige har spredd seg over hele verden, og i Norge møtte flere hundre mennesker opp hver eneste uke utenfor Stortinget denne høsten, for å kreve et mer ambisiøst klimabudsjett.

Organisatorisk nestleder Ruben Oddekalv i Norges Miljøvernforbund skryter av nordmenns vilje til å rydde. Han viser blant annet til strandryddeaksjonen.

– Folk flest begynner å bli miljøbevisste på et langt høyere nivå enn man har sett på flere tiår. Når folk er innstilt på det og aksepterer at det må gjøres endringer skapes det rommet politikerne trenger for å faktisk vedta de nødvendige endringene.

2. Veksten i fornybar fortsetter

Vindmølle

Vannkraft er fortsatt verdens største fornybare energikilde. Vindkraft følger etter.

Foto: Poppe, Cornelius / Scanpix

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil andelen fornybar energi som brukes globalt vokse med en femdel til 12,4 prosent av totalt energiforbruk innen 2023, skriver NTB.

Anja Bakken Riise

Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Foto: Renate Madsen/FIVH

Den årlige rapporten fra IEA viser at fjoråret ble et rekordår for fornybar strømproduksjon.

Solenergikapasiteten vokste mest, med 97 gigawatt, og over halvparten av denne økningen fant sted i Kina.

– Det er viktig for å følge opp en av de store internasjonale gladnyhetene – at den enorme veksten i fornybar energi fortsetter, sier leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

– Hvis vi ser på Norge, så er det veldig positivt at det åpnes for at oljefondet skal få investere i fornybar infrastruktur som ikke finnes på børs, som sol- og vindmølleparker, fortsetter hun.

3. Flere land tar grep

Protesters from the climate change pressure group Extinction Rebellion demonstrate outside the BBC offices in central London

I Storbritannia har Extinction Rebellion fått tusenvis ut i gatene

Foto: Simon Dawson / Reuters

Over hele verden finnes det eksempler på land som tar grep.

I Storbritannia har Extinction Rebellion fått tusenvis ut i gatene, og nevnte svenske Greta Thunberg har blitt en slags internasjonal klimakjendis, sier Anja Bakken Riise.

Silje Lundberg i Naturvernforbundet nevner:

  • New Zealand vedtok i april å forby all ny leting etter olje og gass, og følger Frankrike, som besluttet det samme på tampen av 2017.
  • Stadig flere land har også annonsert at de vil forby nysalg av fossilbiler, selv om ingen her kan måle seg med Norges målsetting om å forby det innen 2025.
  • I år overgikk fornybar energi i England for første gang den fossile.
  • Flere av medlemslandene i EU har tatt til ordet for å heve ambisjonene for utslippskutt i EU til 55 prosent.

– 2018 har gitt oss vanvittig skumle fremtidsutsikter dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken, men rapportene viser fremdeles at det er mulig, sier Lundberg.

Ruben Oddekalv i Norges Miljøvernforbund er glad for at det i løpet av året har kommet flere reguleringer fra EU som slår positivt ut for miljøet.

– Nå senest rett før jul ved at de har begynt å stramme inn den overdrevne bruken av engangsplast.

4. Vil kutte i utslipp fra lastebiler

Kø ved Nordbytunnelen

Går inn for å kutte i utslipp fra busser og lastebilder. Bilindustrien har dog motarbeidet kravene og sagt at konsekvensen vil bli tap av arbeidsplasser.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Apropos EU. NTB hadde nylig en artikkel om at EUs medlemsland går inn for et kutt i CO₂-utslippene fra lastebiler på 30 prosent innen 2030.

Medlemslandenes posisjon ble banket igjennom på EUs miljøministermøte i Brussel torsdag i forrige uke – det siste ministermøtet EU holder dette året.

Medlemslandene går inn for at utslippene av CO₂ fra nye busser og lastebiler skal kuttes med 15 prosent innen 2025 og 30 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2019.

EU-parlamentet gikk tidligere i år inn for enda strengere krav om kutt på 20 prosent innen 2025 og 35 prosent innen 2030.

Saken går nå videre til sluttforhandlinger, der EU-parlamentet og medlemslandene må nå fram til et endelig kompromiss.

5. Dette må til for å løse klimakrisa

Forurensing fra biler

Noe av det første regjeringen må levere på i 2019 er økt innsats for utslippskutt i Norge, mener Naturvernforbundet.

Foto: ALEXANDER ZEMLIANICHENKO / AP

For å løse klimautfordringene vi står overfor i et lengre perspektiv, er det viktig å kutte ut fossile brensler, og erstatte dem med fornybart, sier Bakken Riise.

– Det haster å få på plass konkrete sektorvise klimabudsjetter med mål for utslippskutt og virkemiddelbruk innen hver sektor. Til høsten skal Norge melde inn nye klimamål til FN, da bør målsettingen være minst 53 prosent kutt innen 2030, og vi må ha høye ambisjoner for finansiering av klimatiltak i fattige land.

Noe av det første regjeringen må levere på i 2019 er økt innsats for utslippskutt i Norge, mener Lundberg i Naturvernforbundet.

Silje Lundberg

Silje Lundberg er leder for Naturvernforbundet.

Foto: Andreas Kalvig Anderson

Med dagens politikk ligger vi kun an til å redusere utslippene våre med 13 prosent mot 2030, fremholder hun.

– Det er langt unna den halveringen i utslippene som må til dersom vi skal nå målene fra Parisavtalen, og et tall som er direkte pinlig og uansvarlig når vi ser både politikken og ambisjonene som våre naboland har.

Ruben Oddekalv peker på utfordringer knyttet til vekst i oppdrett, gruveavfall i norske fjorder, utbygging av vind- og vannkraft og andre saker hvor miljøet kan ende opp med å bli skadelidende. Han peker også på utfordringen med at vi etter hvert har blitt svært, svært mange på denne planeten.

– At det er for mange konsumenter som bruker for mye berører selvsagt ikke bare klimaspørsmålet, men er en problemstilling som er gjenkjennbar i svært mange av miljøsakene vi jobber med.

Nok å ta tak i i året som kommer, altså.

Konklusjonen er likevel at det er håp.

– Så lenge mennesker over hele kloden gjør det de kan for å lykkes i klimapolitikken, så er det håp, samstemmer de.