Hopp til innhold

Miljøorganisasjoner og forskere nektes innsyn i oljerapport

Folkeaksjonen og Bellona får ikke innsyn i oljerapporten som lover 1000 nye oljearbeidsplasser i nord. – Et demokratisk problem, mener de.

Fiskebåter på tur til land

LOVER PENGER OG JOBBER: Analysebyrået Rystad Energy har på oppdrag fra Norsk olje og gass utarbeidet en rapport som spår betydelige investeringer i Lofoten, Vesterålen og Senja. Her fra Myre i Vesterålen.

Foto: Margaret Hennie Nilsen

I rapporten ble det anslått 1000 nye lokale arbeidsplasser om det ble åpnet opp for oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Både Bellona og Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen reagerer på at Norsk Olje og gass ikke vil offentliggjøre hele ringvirkningsrapporten som ble gjort kjent i forrige uke.

Miljøorganisasjonene vil blant annet vite hva slags oljepris analysefirmaet har lagt til grunn.

Bente Kristine Lorentzen, Folkeaksjonen

– Det er merkelig at en profesjonell aktør som Norsk Olje og Gass ikke forstår viktigheten av en åpen debatt. Dette er ikke en leke-debatt hvor man kan slenge ut store tall uten å vise beregningene bak, mener Bente Lorentzen i Folkeaksjonen.

– Vi reagerer på at innholdet og bakgrunnen for tallene som ble presentert sist uke ikke er offentlig. Vi snakker om framtiden som de bor her og om verdens mest verdifulle havområder. Da kan ikke Norsk olje og gass slenge ut tall uten å vise til hvilke beregninger som ligger bak, sier leder Bente Lorentzen i Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen.

Ble nektet innsyn

I forrige uke ba Folkeaksjonen og Bellona om å få utlevert analysegrunnlaget for ringvirkningsrapporten som er laget av Rystad Energy på oppdrag fra Norsk Olje og gass.

– Da fikk vi til svar at det ikke var policyen til Rystad Energy å gi ut rapportene, men at vi kanskje kunne få en presentasjon på linje med den som var på novemberkonferansen. Det blir veldig merkelig når de sier at politikerne skal ha best mulig beslutningsgrunnlag samtidig som de ikke er villig til å gå ut med beregningene, sier Lorentzen.

1000 nye oljejobber

I rapporten blir det anslått opp mot 1000 nye lokale arbeidsplasser – og oljeaktivitet i havområdene fra 2040, dersom politikerne åpner opp for oljeaktivitet etter neste stortingsvalg. Geir Seljeseth som er samfunnskontakt i Norsk Olje og gass svarer slik på hvorfor ikke bakgrunnstallene for rapporten kan offentliggjøres.

– Rystad er et analysefirma som bygger på kunnskap fra hele verden. Man kan ikke forvente at de skal gi ut alt av bakgrunn fritt fram til hvem som helst når de har samlet inn og brukt mye penger på sine modeller.

Geir Seljeseth

– Vi ønsker at politikerne skal ha et best mulig grunnlag når de etter valget i 2017 skal fatte en bestemmelse om hva som skal skje i disse områdene, sier Geir Seljeseth i Norsk olje og gass.

– Hvordan kan man være sikker på at anslagene rundt ringvirkninger er korrekte når man ikke kjenner til hvilke bakgrunnstall som legges til grunn?

– På samme måte som når store firmaer gjør sine forretningsanalyser gjør også Rystad det på egen kjøl. De må man velge å tro på eller ikke tro på. Men historien viser at Rystad er veldig god når det gjelder analyser, sier Seljeseth.

– Slipper for lett unna

Folkeaksjonen mener oljelobbyen slipper altfor lett unna når de presenterer store tall om ringvirkninger.

– Næringa sier selv at de er opptatt av at politikerne skal ha best mulig beslutningsgrunnlag, da må de spille med åpne kort og offentliggjøre rapporten. Det er brukt over ti år og en milliard kroner på offentlige utredninger om oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Vi vet mer enn nok til å si at det ikke er forsvarlig å åpne områdene for oljevirksomhet, sier Bente Kristine Lorentzen i Folkeaksjonen.

Forsker fikk heller ikke innsyn

Miljøorganisasjonene får støtte fra seniorforsker Brigt Dale ved Nordlandsforskning. Heller ikke han har fått innsyn i tallene og hvordan disse er tolket.

Brigt Dale

Seniorforsker Brigt Dale fikk heller ikke innsyn.

Foto: Nordlandsforskning

– Jeg mener det er uryddig og problematisk. Politikk i dag lener seg i sterk grad på forskning, og det betyr at måten man tolker kunnskap på bør belyses. Men det får vi ikke mulighet til i denne saken, sier Dale til NRK.

– Når man er en næringsaktør i en politisk sak, så kan man ikke henvise til eierskapet til en database og ønsket om å beskytte den. Her er det snakk om vurderinger som gjøres av kunnskap som har samfunnsmessige konsekvenser. Måten man bruker kunnskap på som næringsaktør i en sånn sak, er ikke ubetydelig, fortsetter han.

Laster Twitter-innhold