Miljødirektoratet selger fyr i Nordland: – Det gjør veldig vondt

I årevis arbeidet Tor Wennberg og Bjørnøy Fyrs venner for å bevare fyret og øya som et kulturminne.

Ønsket var å tilgjengeliggjøre området for allmennhetens bruk.

Sånn ble det ikke.

I 2018 ble foreningen Bjørnøy Fyrs venner lagt ned.

NRK har tidligere skrevet om at «øyshopping» blir stadig mer populært. Nå ligger også Bjørnøya med Bjørnøy Fyr i Bodø kommune ute for salg.

Det er Miljødirektoratet som selger fyret. Mange har allerede meldt sin interesse.

– Her kan vi lage paradis

– Jeg er en fyrgutt, sier Wenneberg stolt.

– Det gjør meg derfor veldig vondt at det nå er lagt ut for salg.

Wenneberg har tilbrakt mye av sin barndom og sitt voksne liv ved Bjørnøy fyr. Så da Bodø kommune ønsket å lage en allmenn møteplass, slang han seg ivrig med.

– Første gang jeg var der, tenke jeg: Her kan vi lage et paradis, forteller han.

Fyrstasjonen utenfor Bodø ble opprettet som ledfyr i 1890, og ble nedlagt og avbemannet i 1972, ifølge SNL.

Fyret var det fjerde fyret som ble bygget utenfor Bodø, og det ble anlagt for å markere den indre leden mot Vestfjorden. Fyrvokterboligen ble bygget for én fyrvokter med familie.

I 2006 overtok Miljødirektoratet eiendommen, og daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) åpnet fyret for friluftsfolk, ved å gjøre det om til et friluftsfyr.

Bodø kommune fikk ansvaret for drift og tilsyn.

– Vi burde få betalt

Mange frivillige arbeidstimer ble lagt ned i oppussingen av eiendommens bebyggelse og uteområde.

Wennberg var med på å pusse opp naust, gjøre klart kjøkken og legge inn vann i alle kraner.

– Vi var klare til å sette inn dusjkabinett og lage toalett, men det ble det aldri noe av.

– Jeg tenker tilbake til alt vi har gjort på dugnad. Vi burde nesten få betalt for innsatsen vi la ned.

Wennberg håper kjøperen ønsker å bevare kulturminnet, og åpne fyret for allmennheten.

– Tar vekk mye av historien

Styreleder Henriette Marie Skjæveland i Norsk Fyrhistorisk Forening er skeptisk til fyr som blir privatisert.

Foreningen ble grunnlagt for å bevare fyrstasjoner som kulturminner.

Ifølge Skjæveland endres bygninger og uteområder når private aktører tar over historiske fyr.

– Man tar vekk mye av historien i det man selger det. Det ødelegger kulturminnet, mener styrelederen.

Av de tidligere solgte fyr er noen åpne for besøkende, men flere er også stengt av og kun tilgjengelig for de private eierne.

– Kystverket og Staten har et vedlikeholdsetterslep som er skyhøyt. Vi jobber for å skaffe penger for å vedlikeholde bygninger.

Selv om Skjæveland er imot privatiseringen av kulturminner, synes hun det er bra om de private aktørene åpner områdene for offentligheten.

Hun er imidlertid skeptisk til hva som skjer med fyrene i fremtiden.

– Hva med når de arves av barn og barnebarn? Da har vi ingen garanti for at det fortsatt er til allmennhetens bruk.

Holder fyr åpent året rundt

En som har erfaring med problemstillingen er Ellen Marie Hansteensen.

I 2006 tok hun over Litløy fyr i Vesterålen. Hun hadde lenge lett etter et sted å starte sitt gjestehusprosjekt.

Hun fikk kjøpe fyret på et prosjekt som skulle gjøre det tilgjengelig for allmennheten, som loven beskriver. Det besto av et gjestehus som skulle være åpent året rundt med et kulturelt innhold.

Hansteensen ser faren for at det kan ende opp i hendene på noen som ikke ønsker å holde stedet åpent.

– Hvis jeg selger eiendommen er det ikke tinglyst at det må være i allmenhetens interesse, men jeg holder på å bygge opp noe som jeg ønsker at skal gå videre.

Hun mener at ivaretakelse av fyr verken er sikret av privat eller statlig eie.

– Staten og Kystverket mangler penger, eller prioriterer mye annet framfor fyr, og det er i stor grad grunnen til at de selger det, sier Hansteensen.

Ifølge fyreieren, er Litløy fyr et av få fyr i Norge som er åpent hele året for alle.

– Det er viktig å huske at hverken privat eller statlig eierskap er noe garanti for at fyrene skal være åpene for allmenheten.

– Private eiere kan være ildsjeler og jobbe for et idealistisk mål som at fyrene skal gjøres tilgjengelig. Det er ikke akkurat noe kjennetegn for Staten.

Private eiere har ofte litt større handlefrihet enn private eller organisasjoner som leier av Kystverket, legger Hansteensen til.

– Bredt spekter av interessenter

Det har vært stor interesse for eiendommen så langt, opplyser eiendomsmegler Georg Rånes Paulsen fra Privatmegleren.

– Vi har blitt kontaktet av alt fra utenlandske aktører, til både nasjonale og lokale.

Pulsen forteller at de interesserte har ulike tanker om hva eiendommen skal brukes til.

Ideene innebærer alt fra bosetting på øya til næringsvirksomhet. I tillegg er det noen som ønsker å bruke det som hytte eller fritidsbolig.

– Hvilke reaksjoner har dere fått på salget?

– Det vil alltid være lokale krefter som mener at slike områder burde holdes i det offentlige eie, men det har det vært i lengre tid og det har blitt lite brukt av allmennheten.

– Selges Bjørnøya med et klausul om at det er tilgjengelig for allmenheten?

– Ja. Det ligger en tinglyst heftelse på eiendommen angående det.

Sjelden eiendom

Eiendommen skiller seg ut fra Paulsens vanlige salgsobjekter.

– Det er veldig sjeldent at vi selger øyeiendommer generelt.

Ifølge eiendomsmegleren har annonsen fått over 34 000 sidevisninger, noe som er langt over normalen. I tillegg har 747 lastet ned prospektet. 90 personer vurderer å dra på visning.

Det sier noe om hvor populært slike eiendommer kan være. Paulsen er helt sikker på at den blir solgt.

– Kanskje pandemien har gjort at folk har begynt å tenke annerledes. De ønsker sitt eget øyparadis, hvor de kan være i fred.