Da koronakrisen inntraff, skapte det en stor etterspørsel for desinfeksjonsmidler. Og når mange innså at de trengte håndsprit og overflatedesinfeksjon, var det også mange produsenter som kasta seg rundt for å selge.
Miljødirektoratet begynte å se nærmere på desinfeksjonsmidler, og fikk etter hvert flere bekymringsmeldinger både fra folk og andre som bruker desinfeksjonsmidler i sitt arbeid.
– Vi fikk flere tips fra forbrukerne om mistenkelige produkter. Spesielt var det mange som reagerte på produktene som ikke var alkoholbasert, sier seksjonsleder i Miljødirektoratet, Mathieu Veulemans til NRK.
Det gjorde at de bestemte seg for å kontrollere flere av dem som importerer, selger og lager desinfeksjonsmidlene. Midlene de har kontrollert har vært solgt både på nett og i fysiske butikker.
Noen virksomheter solgte ulovlige desinfeksjonsmidler
Miljødirektoratet fant sju forskjellige tilfeller der det ble solgt desinfeksjonsmidler med ulovlig innhold av hydrogenperoksid, klor- og kobberforbindelser, samtidig som de reklamerer med at desinfeksjonsmidlene er «naturlig», «miljøvennlig», eller lignende som ikke er tillatt, skriver de i en pressemelding.
Mathieu Veulemans er seksjonsleder for produkttesting hos Miljødirektoratet.
Seksjonslederen understreker at disse midlene ikke er miljøvennlige, og ikke skal markedsføres som dette.
– Vi har pålagt virksomhetene å stanse salg av ulovlige produkter som ikke har formalitetene på plass. De vil få en tvangsmulkt dersom de ikke retter opp, sier seksjonsleder Veulemans.
Selv om desinfeksjonsmidler dreper vanlige bakterier, tar de ikke nødvendigvis knekken koronaviruset. Samtidig fungerer ikke overflatedesinfeksjon nødvendigvis like godt som håndsprit.
Noen produkter har vært markedsført både som hånddesinfeksjon og overflatedesinfeksjon, men har bare vært godkjent for ett av formålene.
– Desinfeksjonsmidler som ikke virker, gir brukeren en falsk trygghet. Det er viktig at virksomhetene tar sitt ansvar på alvor og sørger for at produktene er trygge og effektive, sier Veulemans.
Sjekker ikke regelverket godt nok før salg
For at produsentene skal få selge desinfeksjonsmidler må du igjennom en omfattende søknadsprosess. Mange formaliteter skal være på plass, med godkjent søknad, der effekten av desinfeksjonsmidlene vurderes opp mot konsekvensene for helse og miljø.
Men for å sikre at befolkningen har tilstrekkelig tilgang på desinfeksjonsmidler, finnes det en ordning med en overgangsperiode. I tillegg var det flere unntak fra regelverket på grunn av koronakrisen.
Noen produsenter kan ha utnyttet regelverket for å tjene raske penger, men han tror ikke de nødvendigvis har gjort det med vilje. Ifølge Veulemans er det noen som ikke har satt seg tilstrekkelig inn i regelverket før de har begynt å selge desinfeksjonsmidler.
– Noen produsenter utarbeider kunnskap om regelverket etter at de har solgt produkter på markedet. Man skal egentlig gjøre stikk motsatt, forklarer han.
Oppfordrer til bruk av alkoholbasert
Miljødirektoratet oppfordrer til å følge FHI sine råd om å bruke alkoholbaserte desinfeksjon. Han påpeker likevel at noen midler uten alkohol fungerer godt, men at man bør være obs på at de oppfyller kravene.
– Det er nok effektive desinfeksjonsmidler tilgjengelig for salg i Norge i dag. Vi forventer at virksomhetene er kjent med og følger kravene i regelverket, og at produktene de setter på markedet er i tråd med dette. Det sikrer at biocidproduktene er trygge og effektive og at det foreligger like konkurransevilkår for aktørene, sier Veulemans.
Miljødirektoratet utveksler informasjon med både Folkehelseinstituttet (FHI), Forbrukertilsynet og Arbeidstilsynet om desinfeksjonsmidlene.
