Mikroplast fra Europa går i en evig «loop» via kysten av Norge og opp i Nordishavet

I en fersk rapport publisert i Scientific Reports, kan forskere fra Havforskningsinstituttet nå vise kretsløpet for mikroplast som spres fra europeiske elver og ut i havet.

– Det er definitivt fullt av plast i Nordishavet. Det er studier som viser at mikroplast slippes ut i elvene hvert år. Dette kretsløpet vil ikke stoppe opp før man slutter med å slippe ut ved elver og langs land, sier forsker Mats Huserbråten.

De har brukt data om utslipp av plast fra 21 av de største elvene i Europa og gjennom bruk av et dataprogram «matet» all den årlige plasten fra disse elvene ut i de store havstrømmene.

– Plast har vært produsert siden 50-tallet. Det har vært i sirkulasjon siden da. Vi burde sett dette før, partiklene har vært der, men det har ikke vært fokus på det, sier han.

Mikroplasten følger havstrømmene og ender til slutt opp i en evigvarende runddans i Nordishavet. Gjennom kompliserte partikkel-simulasjoner kan forskerne nå vise hvordan mikroplasten oppfører seg.

– Vi har funnet ut at mikroplast som slippes ut fra elvene, kan spres over alle havområder på den nordlige halvkule innen kort tid, sier forskeren.

Mikroplasten finnes ifølge forskerne nesten over alt.

– Våre modeller underbygger dette og sier noe om hvor plasten kan komme fra. Da har vi sett på de 21 største elvene i Nord-Europa, sier Huserbråten.

– Hvor mye av mikroplasten går i den samme «loopen»?

– Vår modell viser spredning i Nordishavet og i norske havområder, men hadde vi hatt en global modell, ville vi sett at dette går i en evig loop så lenge partiklene holder seg flytende. Mikroplast er veldig standhaftig, det vil ikke brytes ned i den forstand.

Skadelig mikroplast

Problemene dette kan føre til er mange:

– Litt større mikroplast kan fylle magesekken til dyrene som gjør at de føler seg mett, men ikke har noe næring. Det kan føre til død. Når det gjelder større partikler kan større havpattedyr feste seg i fiskegarn eller emballasje før de drukner, sier Huserbråten i HI.

Men også den mindre mikroplasten kan gi følger.

– Sammen med plasten er det dyreplankton, hoppekreps og fiskelarver som potensielt kan spise mikroplasten. Det er det som er så urovekkende at det spres over alt og kan akkumuleres oppover i næringskjeden.

Studien har ikke en målsetting om å presentere løsninger på problemet, men Huserbråten har likevel et tydelig budskap.

– Vi må prøve å minimere utslipp av plast så mye som mulig for å unngå at disse økosystemene blir overfylt av plast. Det er studier som viser at dette kan ha negativ effekt på både vekst og reproduksjon hos mange arter.

Mulig at bakterier kan spise opp nanoplast

Huserbråten håper at forskningen kan brukes som et argument for at man bør minimere utslipp av plast til hav så langt det lar seg gjøre.

– Når det først har sluppet ut i havstrømmene, er det umulig å få det tilbake.

Forskerne tror det er vanskelig å få bukt med plasten som allerede har gjort skade og er brutt ned til mikro- og nanoplast, men noen lyspunkt er det:

– Noen studier viser at det finnes bakterier som kan sette seg på partikler av nanoplast og spise den. Vi kjenner ikke omfanget av dette, sier han.

Regjeringen: – Veldig viktig forskning

Forskningsrapporten får skryt fra klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). Han sier forskningen understreker viktigheten av å komme plastforurensning til livs.

– Dette er veldig viktig forskning og bekrefter hovedinntrykket; at plast er noe du finner på alle hav. Det er også et utrolig paradoks at vi bruker noe av det mest bestandige vi har greid å produsere til engangsprodukter som vi kaster.

Barth Eide sier plasten er et alvorlig problem for naturen, økosystemene og etter hvert også for oss.

– Den eneste varige løsningen på dette, er at vi får slutt på lekkasjen av plast til naturen. Det betyr at vi slutter å bruke engangsplast og at den plasten vi bruker blir resirkulert og brukt om igjen.

Hva skjer i FN og Europa?

Tidligere i år møttes ledere fra de fleste nasjoner i FNs miljøforsamling som nå skal forhandle frem en juridisk bindende avtale for å forhindre lekkasje av plast.

– Vi har blitt enige om at vi skal ha en avtale som dekker hele verdikjeden, fra produksjon til bruk og ombruk og gjenvinning. Man skal også se på hva slags plast man tillater å bruke. For å gjøre avtalen best mulig, trenger vi denne typen kunnskap, sier Barth Eide.

Og det viktigste grepet for å få bukt med problemet:

– Å skru av krana så det ikke kommer mer. Så må vi plukke opp så mye vi kan. Det er lettest å plukke opp plast som synes, der man samle det som ikke er brutt ned til mikroplast. Det er en viktig del av jobben, men det aller viktigste er å skru igjen krana før det blir enda mer. Det er hovedintensjonen med denne avtalen.