Mer strøm kan gi mindre lakselus

Det skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider i dag.

Studien er gjennomført av forskere fra Universitetet i Melbourne og Havforskningsinstituttet, og har sett nærmere på hvordan ulike strømhastigheter påvirker lusens evne til å feste seg på laks.

– Bakgrunnen for arbeidet var et ønske om å finne ut noe av årsaken til at enkelte oppdrettsanlegg har mindre lakselus enn andre, sier doktorgradsstudent Francisca Samsing ved Universitetet i Melbourne til NRK.

Testet med ulike strømforhold

For å gjennomføre forsøkene, bygde forskerne tunneler med ulik strømstyrke. Fisk ble så plassert i disse tankene, før laksen ble eksponert for lus.

– Vi testet med lave, moderate og sterke strømhastigheter, forklarer Samsing.

Samme antall larver av lakselus ble sluppet inn i alle forsøkene. Deretter talte de hvor mange som hadde festet seg på fisken.

– Mest lus så vi på moderat hastighet, som er den hastigheten oppdrettsfisk normalt svømmer i inne i merdene.

Denne videoen viser hvordan forsøkene ble gjennomført i praksis.

2,5 ganger mer lus

0,2 til 0,7 kroppslengder per sekund er den gjennomsnittlige svømmehastigheten på natt- og dagtid hos oppdrettslaks, mens den høyeste hastigheten på 1,4 kroppslengder per sekund ofte blir sett på villaks som er på tur fra elvene og ut på havet, eller hos oppdrettsfisk i merder med høy strømhastighet, forklarer Samsing.

Fisk som svømte med 0,7 kroppslengder per sekund fikk 2,5 ganger mer lus enn fisk som svømte med 1,4 kroppslengder per sekund, og 1,3 ganger mer enn fisk som svømte med 0,2 lengder per sekund, viste resultatene.

Samsing tror resultatene kan bli nyttige for oppdretterne.

– Oppdrett i eksponerte områder med sterkere vannstrømmer kan kanskje bidra til å redusere mengden lakselus. Men dette må undersøkes nærmere, da andre forhold også kan spille inn.

Ikke overbevist

Administrerende direktør Odd Strøm i oppdrettsselskapet Nova Sea, som for øvrig hadde sitt beste driftsår noensinne i fjor, er ikke umiddelbart overbevist om at høyere strømhastigheter løser luseproblemet.

– Det er mange studier som kommer med ulike hypoteser. For vår del har vi strømsterke lokaliteter så det holder. Men det er klart at det er spennende å se om resultatene kan anvendes på noen praktisk måte, sier han.

Strøm forteller at de, foruten de tradisjonelle medikamentelle behandlingene, i økende grad satser på biologisk avlusning gjennom produksjon og bruk av rognkjeks.

– På Lovund er det i år produsert én million rognkjeks. Vi har et mål om å fase ut de andre behandlingsmetodene etter hvert som den biologiske avlusninga kommer på plass, sier Strøm.