Jurist om historisk barnevernsdom: – Et kraftig varsel til norske kommuner

– Det kan bli dyrt for norske kommuner å fortsette med dette, mener Gro Hillestad Thune.

Det var i august at en liten kommunen i Nordland ble dømt i tingretten til å betale erstatning på flere hundre tusen kroner for brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Kommunen ble dømt etter å ha tvangsflytta flere barn.

Dette er første gang en norsk kommune er blitt dømt for brudd på menneskerettighetene, og det var Tolga-saka som åpna for at det kunne skje.

– Utrolig viktig melding til norske kommuner

Gro Hillestad Thune er tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og hun mener denne dommen må få konsekvenser.

– Jeg tenker det er en utrolig viktig melding til norske kommuner om at det kommunale barnevernet har plikt til å respektere de rettighetene familie og barn har etter menneskerettighetsloven.

I saka fra Nordland saksøkte foreldrene kommunen for en rekke forhold, også for en hendelse sommeren 2019.

Da sendte en sakkyndig psykolog ei bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Ei uke senere ble det fatta et vedtak om akuttplassering av barna utenfor hjemmet.

Mener barn flyttes for ofte med tvang

Hver eneste dag opplever barn i Norge å bli tvangsplassert av barnevernet.

I 2021 ble det gjort 981 akuttvedtak, noe som er nesten tre barn om dagen. Det er en kraftig nedgang fra 2017.

Hillestad Thune mener likevel at barn altfor ofte flyttes fra foreldrene sine uten forvarsel og med tvang.

– Jeg har varsla i 20 år om at det skjer brudd på menneskerettighetene i denne typen saker. Det er ikke overraskende at en norsk jurist konkluderer med det, for det er jo helt riktig jus. Det kan koste penger for kommunene hvis de ikke respekterer og etterlever artikkel 8 i EMK.

– Det er veldig bra at vi nå har fått det stadfesta, og det er på høy tid.

Hillestad Thune tror likevel ikke det nå blir mange foreldre som vil gå til retten etter at barna deres er blitt henta med tvang.

– Det er altfor dyrt å gå til retten for å oppnå rettferdighet i norske domstoler, og det er også en stor risiko for å kunne bli pålagt saksomkostninger.

Hillestad Thune mener akuttvedtak bare bør brukes i de tilfellene der man er helt sikker på at barnet er i fare.

Barnevernet må undersøke grundig på forhånd.

Krever at ministeren griper inn

– Hvis man henter barn uten forvarsel med politi, så er dette et svært inngripende tiltak. Det kan ikke barnevernet forsvare med at de er bekymra for samspillet mellom foreldre.

– Man kan ikke bare tro ett eller annet lettvint – og så ringe til politiet og hente barnet. Det må gjøres seriøst. Og det burde være en kontrollordning som sørger for at grunnlaget for tvangshenting faktisk var forsvarlig.

Hillestad Thune mener barne- og familieminister Kjersti Toppe må handle etter denne dommen.

– Et råd til henne er jo å innkalle advokatene som har jobba med denne saka og andre saker der Norge er dømt i Strasbourg. Du må stoppe bruddene, og da stramme inn tvangshjemlene som barnevernet ute i kommunene har i dag.

Psykologspesialist: – Kan traumatisere barnet

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup har mange års erfaring som barnefaglig sakkyndig og har sett at uriktige akuttflyttinger av barn kan få store negative konsekvenser.

Hun sier at en brå og uforberedt adskillelse fra foreldre kan traumatisere barnet og gi langvarige konsekvenser.

– Barnet forstår ikke hva som skjer, og ofte får de lite informasjon om årsaken og når de skal få se foreldrene igjen. Bruk av politi og plassering hos fremmede er ytterligere belastende, og de blir gjerne vitne til foreldre og søsken i krise som selvsagt også er dramatisk og vondt for et barn.

Hun understreker at hun ikke har lest dommen eller kjenner saka.

– Det er viktig å stadfeste hvor ansvaret ligger når det begås grov urett overfor barn og foreldre. Det ligger ei enorm makt i å brått skille barn fra sine foreldre. Makta må kontrolleres godt nok, feilvurderinger må korrigeres og det må få konsekvenser når feil skjer.

– Denne dommen tvinger oss til å se i øynene at urett og skade kan skje selv i det godes tjeneste.

Mener uriktig bruk av akuttvedtak må ta slutt

Psykologspesialisten understreker at barnevernet skal bruke akuttvedtak når situasjonen tilsier det, men sier uriktig bruk av tvang må ta slutt.

– Dersom denne dommen kan bidra til å justere kursen vår, bevisstgjøre oss på hva uriktig inngripen i en familie kan medføre og fremtvinge nødvendig endring, er det positivt.

Samnanger-ordføreren: – Blir sittende med svarteper

En av kommunene her i landet som har vært i søkelyset når det gjelder feil som er blitt gjort i barnevernet er Samnanger øst for Bergen.

For et par år siden kom ei gransking av flere barnevernssaker i den lille kommunen avdekte svikt og grove feil over flere år.

Ordfører Knut Harald Frøland har engasjert seg sterkt for å få alle kort på bordet.

Etter dommen fra Nordland frykter han at kommunene blir sittende med svarteper.

– Det som nå kan skje er at kommunene blir sittende med svarteper. At kommunene må bære ansvaret for at et system som staten har tilrettelagt for.

– Det er en enorm makt en går inn med i en familie, det er så enormt inngripende. Har man kvalitetssikra tilstrekkelig at det er nødvendig før man går inn? Jeg er veldig usikker på det. Og hvordan er kontrollen i etterkant, spør han.

Han mener det er mye som ikke fungerer i barnevernet og må endres.

– Hvis det ikke nå blir et krav om at staten må ta ansvar for barnevernssystemet, men velter det over på kommunene, så frykter jeg hva som kan skje.

Ministeren:– Krevende spørsmål

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier i en e-post til NRK at hun har fått med seg dommen fra Nordland.

– Jeg har merka meg dommen, men synes det er vanskelig som statsråd å kommentere den endelig før dommen er rettskraftig.

Toppe sier videre at barnevernssaker generelt reiser krevende spørsmål og byr på vanskelige avveininger mellom retten til vern og retten til familieliv.

– Det er derfor viktig at vi har system som kan vurdere om tiltakene i en barnevernssak er innenfor loven og menneskerettighetene. Muligheten for domstolskontroll er en tilsikta og nødvendig del av det å sikre rettssikkerheten til barn og familier i denne typen vedtak.

Bufdir (som er fagdirektoratet for barnevernet) opplyser til NRK at «de ikke har lest selve dommen og vil ikke uttale seg om saka før de har fått gjort det.»

NRK har også vært i kontakt med kommunesektorens organisasjon KS, som ikke har anledning til å kommentere saka nå.