Mener yrkesfagmodellen er utgått på dato

9000 elever sto i fjor uten lærlingkontrakt fordi de ikke har lovfestet rett på lærlingplass. – Yrkesfagmodellen bør legges om, mener samfunnsøkonom.

Gitte Eliassen går flyfag-linje ved Bodø videregående

VIL SKRU FLY: Det manglet ikke på advarsler om at det kunne bli vanskelig med læreplass, da Gitte Eliassen ville begynne på flyfaglinja. Så langt har hun ikke fått napp.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

18 år gamle Gitte Eliassen går flyfag-linje ved Bodø videregående, men etter tre år med skole har hun ingen krav på å få lærlingkontrakt. Så langt har hun ikke fått napp hos fremtidige arbeidsgivere.

– Vi ble advart om at det kunne bli vanskelig, men jeg trodde jeg skulle klare det. Jeg har en kjempegod CV. Så egentlig ble jeg kanskje overrasket at jeg ikke ble tatt inn.

Dermed står hun i fare for å ikke få fullført studiene, og bli en del av den dystre frafallsstatistikken. Dagens yrkesfagmodell ble etablert i 1994 og baserer seg på to år på skolebenken etterfulgt av to år læretid i bedrift. Samfunnsøkonom Torberg Falch ved NTNU mener modellen har klare svakheter.

– Det er noe rart med et system som legger opp til at unge mennesker skal starte et løp de ikke vet om de får fullføre. Det er frustrerende at man ikke får lærlingordninga til å fungere slik den bør. Dette gjelder hele landet. Derfor synes jeg vi skal ta debatten om dagens yrkesfagmodell, sier samfunnsøkonomen.

Viser til Danmark og Tyskland

Torberg Falch

– Det er noe rart med et system som legger opp til at unge mennesker skal starte et løp de ikke vet om de får fullføre, sier samfunnsforsker Torberg Falch ved NTNU.

Foto: Therese Lee Støver / NTNU

Falch mener den danske og tyske modellen der man blander teori og praksis vil fungere bedre i Norge.

– Lærlingordningen i Danmark og Tyskland fungerer mye bedre. Der er det mange flere elever som velger denne retningen, og de fullfører.

I disse landene har man i større grad lagt vekt på å kombinere skole og lære underveis i hele utdanningsløpet.

Det bør være en vei som bør vurderes også i Norge. Det vil i praksis si at eleven er på skolen et par dager i uka og resten av uka i lære. Slik kombinerer man teori og praksis. Men det vil stille krav om at avstanden mellom lærebedrift og skole ikke blir for lang.

En annen variant er at man går på skole i to-tre måneder før man får like lang tid i lære. Det vil gjøre de to første årene mer interessante. I dag blir det for mye teori de to første årene, sier Falch.

På prøvestadiet

I Nordland fylke mangler hvert år 4 av 10 yrkesfag-elever læreplass, og fylkesråd for utdanning Hild Marit Olsen sier de allerede har prøvd ut nye modeller med suksess.

– Vi prøver ut vekslingsmodeller der elever starter tidligere ut i lære mens de også går på skole. På noen fagområder ser vi at det er modeller som fungerer bedre enn dagens yrkesfagmodell.

Utdanningsdepartementet hadde ikke anledning å kommentere denne saken.

Gitte Eliassen går flyfag-linje ved Bodø videregående
Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.