NRK Meny
Normal

Mener særnorsk regel presser entreprenører til konkurs

Tidligere leder i det konkursslåtte entreprenørfirmaet M3 anlegg legger skylden på rigide regler for at 189 ansatte mistet jobben.

veg2

M3 opplevde å bli slått konkurs tidligere i år. Tidligere leder, Lasse Nilssen mener det skyldes hoppeplikten.

Foto: NRK

Anleggsfirmaet fra Bodø ble slått konkurs tidlig i januar i år. Bakgrunn var en konflikt om plikter, penger og ansvar. Som NRK fortalte tirsdag, er Statens vegvesen siden 2015 saksøkt mer enn 30 ganger fra entreprenører som mener at staten skylder dem penger.

Lasse Nilssen er tidligere leder i M3 anlegg, og hevder en spesiell regel – den såkalte hoppeplikten – var med på å slå dem konkurs.

– At man ikke kan stanse arbeidet, og samtidig ikke får betalt for jobben mens den pågår, er utrolig vanskelig, sier han.

De har vært i to rettssaker med Statens vegvesen, og inngikk forlik i begge sakene. Men den særnorske regelen medførte at de måtte fullføre kontrakten til tross for uenighetene underveis.

– Det er bare Norge og Danmark igjen som har det sånn. Vi må ha det sånn at man ikke kan påføre hverandre så store kostnader at man kan gå konkurs, legger han til.

Mener entreprenørene sitter med risikoen

Situasjonen for M3 anlegg er langt fra unik. NRK fortalte i går om Runar Brekken og selskapet «Alf Brekken og sønner», som hevder å mangle nærmere 200 millioner kroner fra staten.

Brekken reddet både familiebedriften og 130 arbeidsplasser gjennom å pantsette boligen og bistand fra nære venner.

Administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb, er bekymret over antall konflikter mellom entreprenører og Staten. Hun mener problemet oppstår når entreprenøren må varsle vegvesenet om at de har prosjektert for dårlig.

– Det betyr at prosjektet er et helt annet enn det man hadde en kontrakt om. Det burde være en selvfølge at vegvesenet undersøker det der og da, og at man blir enig om en ny kontrakt, sier hun.

Må ta høyde for 15 prosent i pluss eller minus

I dag er det ifølge Brodtkorb slik at entreprenørene tar risikoen for eventuelle merkostnader. Avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Vegdirektoratet sier det ikke er noe automatikk i at uforutsette problemer medfører at entreprenørene må ta en risiko for kostnader:

– Det kan skje at det oppstår endringer, men selv om for eksempel grunnforholdene er annerledes enn man hadde trodd, vil ikke det si at det blir et helt annet prosjekt.

Bettina Sandvin

Avdelingsdirektør i Vegdirektoratet Bettina Sandvin mener det ikke er noen automatikk i at uforutsette problemer gir større risiko for entreprenørene.

Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

I vegvesenets kontrakter må entreprenørene ta høyde for 15 prosent tillegg på kontrakten uten at det gir grunnlag for å justere enhetsprisene.

Når vegvesenet avslår et krav og ber entreprenørene fremme nytt krav i sluttoppgjøret, er det ifølge Sandvin fordi de mener kravet er urettmessig eller urimelig.

– Men det kan være tilfeller hvor vi mener at entreprenørene har et urimelig krav. Da kan det hende vi ber dem om å fremme kravet på nytt i sluttoppgjøret.