Hopp til innhold

Mener rekordstor økning i prisen på mat i Norge er bra

Kommentator i Nationen synes ikke folk skal klage over prisen på matvarer, og får delvis støtte fra ekspert.

Traktor med rundballepakker

Bondelaget sier at det ikke er bøndene som er årsak til at prisene har gått opp.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Nye tall viser et nytt, kraftig prishopp i matprisene.

Prisen på mat og drikke har økt 10,4 prosent det siste året.

Bare i juli steg prisene med 7,6 prosent.

– Vi har ikke noen gang tidligere målt en tilsvarende prisøkning for matvarer fra en måned til en annen i KPI, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Men ikke alle ser dette nødvendigvis som noe negativt.

Bonde og kommentator i Nationen, Hans Bårdsgård, reagerte slik på Twitter.

– Bra.

Skjermdump fra Twitter.

YTRET SEG: Slik reagerte Bårdsgård på Twitter etter nyheten i morges.

Foto: Skjermdump fra Twitter

Vil merkes mest av de med dårlig råd

Han er av den oppfatning av at det er bra at prisene nå øker.

Det er det to grunner til:

– Matprisene utgjør en veldig liten del av inntektene til folk flest, mellom 10 og 11 prosent. Folk i andre land, som bruker 20-30-40 prosent av inntekten sin på mat, vil ikke forstå at en normalt velstående gjennomsnittsnordmann klager på matprisen.

For det andre peker han på at matprisene i verden har økt veldig det siste året, mens økningen i Norge egentlig ikke har vært så ille i forhold, mener han.

– Slik det er i dag er det bra at norske matpriser øker, fordi de har økt veldig lite gjennom korona, energi og krigskrise, sammenlignet med andre land.

Bårdsgård sier at folk med dårlig råd vil merke de økte matprisene mest på lommeboka, men mener at denne gruppen hjelpes best gjennom skattesystemet.

– Folk som har dårlig råd vil selvsagt merke dette. Men å tvinge matprisene ned for alle er dårlig sosialpolitikk.

Nationen-journalist HANS BÅRDSGÅRD

TYDELIG TALE: Hans Bårdsgård er kommentator i Nationen og har tydelige meninger rundt økning i matvarepris.

Foto: Privat

Får delvis støtte

Det siste er universitetslektor i økonomi, Fernanda Winger Eggen, ved Universitetet i Oslo uenig i.

Jeg kan ikke se at det er noen grunn til at vi skal ønske å betale en større andel, bare fordi at det er en høyere andel av inntekten som går til mat i andre land.

Hun sier at høye matpriser vil ramme de med lavest inntekt, fordi matvarer er noe alle må kjøpe uavhengig av inntekt.

– Det gjør det veldig fordelaktig når prisene på de produktene som alle kjøper mye av er billige når det kommer til fordeling.

Winger Eggen er derimot mer enig i at nordmenn har liten grunn til å klage over matprisene, sammenlignet med andre land.

– Bårdsgård har et poeng sånn sett, og jeg er for så vidt enig i at vi ikke trenger å klage så mye.

Hun sender NRK følgende oversikt over andel av inntekt brukt på mat. Oversikten er ikke helt oppdatert, men gir et godt bilde:

Oversikt over kostnader til mat og drikke målt opp mot totalt forbruk.

– Oversikten er fra 2019 så det kan nok ha endret seg noe, men jeg vil ikke tro det er store endringer i rekkefølgen, sier universitetslektor Winger Eggen ved UIO.

Illustrasjon: Eurostat

Strømprisen får skylden

Hun tror de høye strømprisene i den sørlige halvdelen i landet er en av de viktigste faktorene til at matprisene i butikken nå øker veldig.

– Det er flere faktorer som trekker i samme retning. Krigen er én ting, men strømprisene er en stor annen faktor.

Hun peker på at mye av kjøtt, grønnsaker og meieriprodukter produseres i Norge.

– Så når de norske produsentene får høyere kostnader på strøm, så påvirker det prisene vi ser i butikken. Hvis de høye strømprisene vedvarer, vil også de høye matvareprisene vedvare i Norge.

Er du bekymret for økte matvarepriser?

Skyldes ikke bonden

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag er på besøk i Nordland i dag.

NRK møter henne på Helgeland, hvor hun snakker med bønder som fortviler over hvordan et dårlig sommervær har skapt utfordringer for drifta.

Hjørnegård sier at økte matpriser først og fremst skyldes kriser internasjonalt.

– Det skyldes i liten grad bonden at prisene har gått opp.

Hun sier at folk bare må innstille seg på at prisene vil øke også videre fremover.

Først og fremst som følge av at det er kriser i verden. Vi ser internasjonalt en matvaresituasjon vi ikke har sett før, og også dette slår inn hos norske forbrukere.

– Det er viktig å opprettholde en matpris som gjør at vi har en norsk matproduksjon over hele landet, sier Hjørnegård.

Sigrid Hjørnegård er generalsekretær i Bondelaget.

PÅ BESØK I NORDLAND I DAG: Generalsekretæren Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag.

Foto: ole-christian olsen / nrk

Også leder i Nordland bondelag, Trond Bjørkås, tviler på at matprisene vil gå ned.

Han mener også det igjen er grunn til å diskutere forholdet mellom pris i butikk og den andelen bonden sitter igjen med.

Trond Bjørkås i Nordland Bondelag.

PÅ HELGELAND: Trond Bjørkås i Nordland Bondelag møter ledelsen i Bondelaget på Helgeland i dag, hvor avlinger og dårlig sommervær er tema.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

– Vi får smuler i forhold til den prisveksten i butikk.

Han sier også det er verdt å merke seg at vi tross alt brukte en større andel av inntekta på mat før i tida.

– Det er rett at man skal betale for at man har en matsikkerhet og en ren og trygg norsk mat. En høy norsk matproduksjon, det koster. Vi snakker om nasjonal beredskap.

Virke: Ikke positivt

På spørsmål om hvordan prisveksten er i Norge i forhold til andre land, sier Jarle Hammerstad i Virke at prisøkningene ser man over hele verden.

– Men historisk sett er det vi ser nå veldig store prisøkninger innenfor et kort tidsrom.

Han er samtidig tydelig på at det er lyspunkter for bonden. For de har fått mer å rutte med.

– Bonden avtaler med staten i oppgjøret. Man tok ut økte målpriser på korn spesielt, men også kjøttprodukter og andre varer. Det unner vi bonden.

– De fikk et godt oppgjør og har fått kompensert mange av sine kostnadsøkninger. Mange deler av næringslivet har ikke fått kompensert disse kostnadsøkningene.

På spørsmål om hvordan prisveksten er i Norge i forhold til andre land, sier han at prisøkningene ser man over hele verden.

– Men historisk sett er det vi ser nå veldig store prisøkninger innenfor et kort tidsrom.

– Kommentator Hans Bårdsgård i Nationen har et perspektiv på at dette på et vis er gode nyheter?

– For forbrukerne er ikke dette gode nyheter. Det er viktig for forbrukerne at prisene ikke øker for mye, for det utgjør en stor del av mange husholdningers forbruk. Sånn sett ser vi ikke disse prisøkningene som noe positivt.

– Er prisveksten lavere her enn mange andre land?

– Prisøkningene på mat og drikke i juli er nok over snittet. Men vi har ligget under i flere måneder i år. Men disse prisøkningene kom raskere i en del andre land. I sommer kom det også kraftigere her.

– Bildet fremover ser fortsatt ikke så lyst ut. Vi følger spent med, sier Hammerstad.

Torsdag 11.8: NRK kom i skade for å sitere kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop Norge i denne saken. Det riktige er Jarle Hammerstad i Virke. NRK beklager feilen.