Fra 2009 stod kommunene selv fritt til å bruke pengene som tidligere var øremerket psykiatri. Og en gjennomgang «Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri» har gjort, viser at 16 prosent av landets kommuner allerede har kuttet i psykiatritilbudet, ni måneder etter at øremerkingen forsvant.
– Kommunen har mange gode formål de må prioritere mellom, og da er jeg redd for at psykiatrien står svakt når man skal prioritere mellom mange gode tiltak, sier styreleder Carl Fredrik Aas i «Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri».
Kommunen bestemmer selv
Etter at øremerkningen forsvant har fylkesmannen enn langt dårlige mulighet til å kontrollere hvordan tilbudet er, bekfter psykiatrirådgiver Fred Müller hos Fylkesmannen i Nordland.
– Det er opptil kommunene å gjøre disse prioriteringene og det er opptil kommunene å vurdere hvordan midlene brukes, sier Müller.
– Så da kan egentlig kommuner som ønsker det skjære ganske kraftig ned i tilbudet til psykiatriske pasienter?
– Ja, nå er det en del føringer og forventninger om at kommunene at de ikke skal gjøre det, men det er faktisk opp til kommunene å prioritere, sier Müller.
– Må øremerke midlene igjen
Forrige uke ble politioverbetjent Olav Kildal drept i Mo i Rana. En psykiatrisk pasient er siktet for drapet.
Aas i «Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri» mener det tragiske drapet viser at man trenger et sterkt psykiatritilbud ute i kommunene. Og han reagerer på at flere kommuner allerede har kuttet i tilbudet.
– Det som bør gjøres er at kommunene bør får øremerkede midler til psykiatrien, det mener både «Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri» og «Mental Helse». Og forskningsrådets vurdering er det samme, de anbefaler fortsatt øremerking, avslutter Aas.
