NRK Meny
Normal

Mener politikerne kan ha brutt loven ved å godta oppdrett i verdensarv­området

Nordland fylkesråd ga verdens største oppdrettsselskap tillatelse til å drive lakseoppdrett i verdensarvområdet ved Vega-øyene. Anerkjent jusprofessor mener avgjørelsen kan være lovstridig fordi ingen vet hva det vil bety for blant annet ærfuglen.

Lånan/Vega/Nordland På dunværet, Lånan, har Ærfuglbestanden tatt seg opp og det er flere hekkinger enn før. Det betyr mer dun for de dunsankerne. Foto: Øyvind Nordahl Næss/VG

UNIKT KULTURLANDSKAP: Vegaøyene er kjent for sitt unike kulturlandskap og for sin eldgamle ærfugltradisjon. Her ser du de små trehusene som fungerer som hjem for ærfuglene mens de hekker.

Foto: Scanpix

Forrige uke åpnet Nordland fylkesråd for fiskeoppdrett i Vega kommune. Selskapet Marine Harvest har fått en midlertidig tillatelse i fem år til å drive oppdrettsnæring i et område som grenser til flere naturreservat og ligger innenfor et verdensarvområde.

Fylkesrådet sa at de ikke ville vente lenger med å gi tillatelse, til tross for at det senere dette året kommer en konsekvensutredning om ærfuglbestanden og drift av akvakultur i skjærgården.

Ole Kristian Fauchald

Jusprofessor Ole Kristian Fauchald.

Foto: Lill Haugen/Norsk Friluftsliv

Vedtaket er også fattet til tross for at Klima- og miljødepartementet tidligere har lovet UNESCO at ingen tillatelser for oppdrett skal bli gitt før forskning/evaluering har blitt gjennomført.

At fylkesrådet i Nordland har gjort et vedtak før konsekvensutredning er gjennomført, mener Ole Kristian Fauchald, professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, kan være i strid med loven.

– Alle piler peker i retning av at det skulle vært gjort en konsekvensutredning først, sier han til NRK.

– Åpenbart

Fauchald sier at det i plan- og bygningsloven står at man ved opprettelse av et oppdrettsanlegg, skal vurdere om det skal gjennomføres en konsekvensutredning.

Men i dette tilfellet, så skulle man ikke vurdert, man skulle konsekvensutredet først, mener Fauchald.

– Det er helt åpenbart at det er forutsatt i plan- og bygningsloven, at når det er snakk om store miljøkonsekvenser av oppdrett, så skal det konsekvensutrederes før vedtak fattes. Det gir ingen mening å gjøre vedtak først, og så konsekvensutrede etterpå, som i dette tilfellet her.

At anlegget skal etableres i et verdensarvområde og kloss inntil flere naturvernområder, gjør saken ekstra spesiell, mener Fauchald.

– Hvis man ikke konsekvensutreder i denne saken, så finnes det ingen saker hvor man skal konsekvensutrede for oppdrettsnæring. Dette er i et verdensarvområde, det er søkt om et relativt stort anlegg og det er stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser dette vil få for naturen.

I tråd med Grunnlovens paragraf 112 andre ledd skal borgere kjenne til virkningene av planlagte inngrep i naturen. Dette skjer i praksis ved at utredninger gjøres enten etter Plan- og bygningsloven eller av aktørene selv, som skulle skjedd i Vega, ifølge Fauchald.

Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen (...)

Kongeriget Noregs grunnlov § 112, andre ledd / Lovdata
Ærfuglpar

I eldre tid var sanking av ærfugldun en betydelig inntektskilde, spesielt i Nord-Norge, hvor det ofte ble bygd kunstig overdekkede reirplasser. Etter 1940-årene er dunsanking blitt stadig mindre vanlig. Tradisjonen er i dag fremdeles levende på enkelte utvær i Nordland.

Foto: Arne Nævra

– Spesielt viktig for ærfuglene

Spesielt viktig er det å finne ut hvilke konsekvenser oppdrettsnæring vil ha på de helt spesielle ærfuglbestandene i øyområdet. En konsekvensutredning om oppdrettens påvirkning på ærfuglene er ventet dette året.

– Det er rart at man må fatte et vedtak før man har klart å si noe om hvordan ærfuglene blir påvirket. Vi får se hvor saken går videre, men at det blir diskusjon er sikkert, sier Fauchald.

Å samle dun fra ærfuglreir er en svært gammel næring langs kysten i Norge. På Vega-øyene i Nordland blomstret næringen opp på 2000-tallet.

FN-organisasjonen UNESCO satte Vega på sin liste over verdens viktigste natur- og kulturarv-steder i 2004, og en av begrunnelsene var nettopp dunværtradisjonen.

Mener de ikke har brutt loven

Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland

– Avtalen som ligger til grunn for etableringen av verdensarven, sier at man også skal kunne drive havbruk i dette området, forklarer fylkesrådslederen.

Foto: ØYSTEIN NYGÅRD / NRK

Fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll er imidlertid klar på at fylkesrådet ikke bryter noen lover ved å gi en midlertidig tillatelse.

– Vi følger akvakulturlovgivningen og gjør jobben vår. Det eneste riktige her var å gi en midlertidig tillatelse, forklarer han.

Men han ser ikke bort fra at andre statlige myndigheter kan komme inn fra siden og overprøve vedtaket.

– Hva som skjer etterpå er ikke opp til oss. Hvis andre myndigheter har tenkt å overprøve dette, får det være opp til dem.

Norvoll understreker at da avtalen om verdensarvområdet på Vega ble underskrevet, så innebar den at det også skulle være mulig å drive annen næringsvirksomhet i området.

Utredningen er rett rundt hjørnet

Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som skal gjennomføre konsekvensutredningen på vegne av Vega kommune, og det er Jørn Thomassen, vitenskapelig rådgiver hos NINA som har det overordnede ansvaret.

Han skal samle sentrale aktører på seminar for å komme frem til innholdet i konsekvensutredningen. Denne samlingen er planlagt til 20. august.

– Når vi er ferdig med denne prosessen setter vi i gang med utredningsarbeidet. Hvor lang tid dette vil ta, er usikkert, det avhenger av omfanget, sier Thomassen.

Det er med andre ord ikke satt noen dato for når konsekvensutredningen skal stå ferdig.

– Men det er en lang prosess og alt sammen skal også ut på høring, før en endelig beslutning blir tatt av de rette instanser.

Også Thomassen ble overrasket over at den midlertidige tillatelse ble gitt før arbeidet med konsekvensutredning er ferdig.

– Det er i hvert fall ikke vanlig, sier han.

Laster kart, vennligst vent...