Mener den «norske» skreien er under angrep fra Island

Island lanserer en konkurrent til den norske skreien, og markedsfører sin «skreid» som et helårsprodukt. – Dette må vi agere på, sier Sjømatrådet.

Skreifiske januar 2015

POPULÆR TORSK: Norsk skrei er en populær eksportvare verden over, Islandsk skreisatsing skaper store utfordringer for Norge.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Skreien er Norges eldste eksportartikkel. Helt siden 800-tallet har europeere spist norsk skrei.

Men det siste året har det dukket opp stadig flere islandske eksportselskaper som markedsfører sin torsk som skrei.

Og i motsetning til den norske skreien som fiskes utenfor Lofoten og Vesterålen mellom januar og mai, blir den islandske «skreiden» markedsført som et helårsprodukt.

Islandsk skrei

Det nye skreiproduktet fra Island fås både fersk og frosset hele året, står det å lese i markedsføringen rettet mot Spania og Frankrike.

Foto: Faksimile

– Dette må vi agere på. Skrei er et ferskt høykvalitetsprodukt fra Norge, som kun fås i vintersesongen, sier Trond Rismo, som er bransjeansvarlig for torskefisk i Norges sjømatråd.

Det var avisen FiskeribladetFiskaren som først omtalte saken.

Men har Norge en god sak her? Ordet skrei kommer av det norrøne ordet skreið som betyr å skride fram. Språklig sett har vel islendingene har vel like mye rett til å bruke ordet som Norge?

Islenderne markedsfører torsk som skrei

Slik markedsfører islendingene sitt nye skreiprodukt.

Foto: Faksimile

Skreiforsker Torild Johansen ved Havforskningsinstituttet forteller at islendingene bruker ordet skrei, men kun om tørrfisk. Ellers sier de bare torsk. I likhet med Norge, har også islendingene to torskebestander.

I motsetning til i Norge skiller disse seg bare med tanke på hvor dypt de gyter. Det finnes ikke islandsk torsk som er i nærheten av å vandre slik den norske «skreien» gjør.

Flott vær, med god tørk for tørrfisken i Svolvær

SVOLVÆR: Havområdene utenfor Nordland og Troms er blant de mest produktive i hele verden. Den siste robuste torskestammen kommer hit for å gyte, og verdiene som finnes her i form av fornybare fiskeressurser er enorme.

Foto: Magnar Jakobsen

Johansens forskerkollega Geir Dahle skjønner ikke helt hvorfor islendingene har tatt skreinavnet.

– Skrei er en norsk betegnelse på Northeast arctic cod. Den befinner seg i Barentshavet store deler av livet, men kommer til kysten for å gyte hovedsakelig utenfor Lofoten og Vesterålen. Den islandske torsken har ingen ting med skreien vi kjenner fra Barentshavet å gjøre.

Den «norske» skreien har oppholdt seg i Barentshavet i 6–7 år før den er gytemoden. Den vokser svært sakte, og har en helt annen struktur i kjøttet enn for eksempel kysttorsk.

– Det er disse forholdene som gjør at vi får den særegne skreien som fiskes utenfor Nordland, sier Dahle.

Vil ha sin bit av kaka

Fiske i Nord-Norge

LANGE TRADISJONER: Kyrre Brun fra Vesterålen har vært fisker siden 1973, her med en rykende fersk skrei som akkurat er dratt opp for hånd. Det var vikingen Ottar fra Harstad som først begynte å eksportere tørrfisk til Europa.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Trond Rismo i Sjømatrådet skjønner godt hvorfor islendingene er hissige på skreinavnet.

I fjor satte Norge ny rekord for sjømateksport med 94,5 milliarder kroner, og skreieksporten øker i takt med utviklingen. Norges sjømatråd har kontorer over hele verden, og bruken av skrei er noe som frontes hardest.

Rismo innrømmer at islendingenes framstøt er et smart grep.

– Jeg kan skjønne at de prøver å kopiere vår satsing. De utnytter skrei som begrep og den skreisuksessen Norge har bygd opp.

Vestvågøy, Ballstad. 1910.

BARSKE KARER: Fra Ballstad under Lofotfisket i 1910.

Foto: Anders Beer Wilse

– Ingen torskekrig

Men hvordan skal Norge forsvare angrepet fra naboene i vest? Sjømatrådet ser ikke for seg en torskekrig med Island.

– Vi vil ikke angripe andre selskaper for å kjøre fram egne produkter. Det er ikke slik vi opererer. Vi må i mye sterkere grad fokusere på at skreien er norsk. Tidligere har vi fokusert på at skreien er et høykvalitetsprodukt. Nå vil vi i sterkere grad fokusere på at det er et høykvalitetsprodukt fra Norge, fanget i sesong.

Norge har utviklet et kvalitetsmerke for skrei, som er registrert som varemerke og beskyttet. Men skrei som begrep er ikke beskyttet, og Sjømatrådet håper å få klargjort spørsmål rundt patentering av skrei og hvorvidt skreien kan defineres som norsk.

Trond Rismo, bransjeansvarlig for torskefisk i Norges sjømatråd.

VIKTIG: – Skreien er svært viktig for sjømatnasjonen Norge, sier Trond Rismo i Sjømatrådet.

Foto: Norges sjømatråd

– Vi undersøker mulighetene for på en eller annen måte juridisk kan beskytte skreien som norsk. Det kommer til å bli en tidkrevende prosess, tror Rismo.

Det finnes masse eksempler i Europa på merkenavn som blir utfordret, fra fransk champagne til italiensk parmaskinke.

– Her har man vunnet fram på at disse produktene kun kan produseres innenfor et visst geografisk område. Dette ser vi på for skreien også, sier Rismo.

NRK har ikke lyktes å komme i kontakt med noen representanter fra Island eller noen av produsentene av «skreid»-produktene.

Merkevaren Skrei

Norge har utviklet et kvalitetsmerke for skrei, som er registrert som varemerke og beskyttet.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK