Mener gratis skolesekker skaper motepress og signal om trang økonomi

De knalloransje skolesekkene er blitt et kjent syn langs veiene over hele landet. Denne fargesprakende advarselen har en viktig beskjed til bilistene.

Her går det en førsteklassing. Vær forsiktig.

Men hva skjer med «førsteklassesekkene» når barna begynner i 2. klasse?

– Det er mildt sagt uheldig om fullt brukbare skolesekker går i søpla etter ett års bruk, sier Håkon Møller.

Gruppelederen for Miljøpartiet De Grønne (MDG) på Nordland fylkesting mener det er på tide at ordningen pusses opp.

– Fra å være et positivt tiltak mot kjøpepress, risikerer vi at sekkene blir det motsatte. Et signal om at eleven kommer fra en familie med trang økonomi, sier han.

Nå utfordrer han fylkesråden for transport og infrastruktur på det han mener er uheldige konsekvenser ved ordninga slik den er i dag.

Motepress og lite gjenbruk

Møller sier han i utgangspunktet er positiv til sekkene.

– I tillegg til å bedre trafikksikkerheten, er det også positivt at de kan senke kjøpe- og motepresset. Spørsmålet er hva som skjer med sekken når barnet begynner i 2. klasse, sier han.

Da frykter han sekkene kan fungere mot sin hensikt.

At mange dropper sekken etter førsteåret mener han og gjør ordninga problematisk fra et ressursperspektiv. Da syns han det er bedre at man kjøper en vanlig skolesekk til barna som varer lenger enn ett år fordi det ikke er en typisk førsteklasse-sekk.

Fylkesråd for transport og infrastruktur i Nordland, Bent-Joacim Bentzen sier spørsmålene fra Møller er relevante og viktige. Men å droppe sekkene er ikke aktuelt.

– Denne ordninga bidrar til økt trafikksikkerhet til en av de mest sårbare gruppene i trafikken, så dette er noe vi vil fortsette med i all overskuelig framtid, sier Bentzen.

Han vil ikke komme med noen konkrete ting han ønsker å gjøre med ordningen, før det er diskutert i trafikksikkerhetsutvalget.

Ser til Trøndelag

Møller foreslår at Nordland bør hente inspirasjon fra andre fylker. Noen steder har det vært private initiativ om å sende brukte «førsteklassesekker» til skolebarn i fattige land.

Også løsningen i Trøndelag mener han burde være til inspirasjon.

Der bruker de ulike farger på sekkene hvert år, slik at førsteklassesekken kan bli til en andreklassesekk året etter.

– Det er godt mulig det er andre løsninger enn sekkene, som kan øke trafikksikkerheten for barna. Det jeg er opptatt av nå er å hente erfaringer fra andre fylker før vi tar en vurdering på det, svarer Bentzen.

Møller har også stilt Bentzen spørsmål om hvor mye sekkene koster fylkeskommunen i året. Der er Bentzen klar i sitt svar.

– Jeg er usikker summen, men dette er helt klart rett bruk av penger. Det å sørge for at skolebarna blir gjenkjent, og at folk er årvåkne er ufattelig viktig.

Møller presiserer at dette ikke er noen ny problemstilling, dagens praksis har vært diskutert i en årrekke.

–Ikke bare blant foreldre, men også i trafikksikkerhetsutvalget i fylkeskommunen. Det forventer jeg at fylksråden, som leder, følger opp, sier han.