Mener at du skal ha rett til å vite hvor fiskepinnene kommer fra

Idag er det helt frivillig for produsentene å oppgi hvor bearbeidet kjøtt- og fiskemat kommer fra. Det vil Senterpartiet ha ei endring på.

Amalie Heldahl og Christina Amundsen

LANG REISE: Amalie Heldahl og Christina Amundsen prøver å finne ut hvilken reise denne pakken med seibiff vært ute på før den havner i butikken.

Foto: Kari Skeie / NRK

– Det bør være samme regler for bearbeidede produkter som for rene produkter. Det er ingen logikk i at det skal være andre regler, sier Kjersti Toppe (Sp).

Toppe er stortingsrepresentant for Senterpartiet, og mener norske forbrukere må få vite hvor ferdiglagede fiske- og kjøttprodukter er laget.

Kjersti Toppe (Sp)

Senterpartiets Kjersti Toppe mener det ikke er godt nok at det ikke er et krav om opprinnelsesland for bearbeidede produkter.

Foto: Stortinget

I dag er det slik at rene kjøtt- og fiskeprodukter er merket hvor de kommer fra, mens det, som NRK har fortalt de siste ukene, er frivillig å bearbeidede produkter som fiskepinner og fiskeboller.

Mens kjøtt i butikkene kan spores helt tilbake til hvilken gård oksen kommer fra, er det altså ikke like enkelt å finne ut hvor fisken vi putter i munnen kommer fra.

– Jeg ble veldig overrasket over at forbrukerne ikke var sikret slik type informasjon, det trodde jeg var på plass for lenge siden. Det er absolutt en forbrukerrett jeg mener vi må sikre den norske befolkningen, sier stortingsrepresentanten.

Vanskelig å endre regelverket

Det var ikke enkelt da NRK tidligere denne måneden ba kunder på et kjøpesenter i Bodø si hvilket land fiskepinner og annen fiskemat var laget i kun ved å sjekke emballasjen.

Amalie Heldahl og Christina Amundsen

LANG REISE: Amalie Heldahl og Christina Amundsen prøver å finne ut hvilken reise denne pakken med seibiff vært ute på før den havner i butikken.

Foto: Kari Skeie / NRK

Å endre regelverket er heller ikke enkelt. Statssekretær Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter at det i dag ikke er et krav i regelverket om å angi opprinnelsesland i bearbeidede kjøtt- eller fiskeprodukter.

Hun forklarer at departementet ikke arbeider med egne nasjonale krav om dette, og at dette går inn under EØS-området. Dermed er det nasjonale handlingsrommet begrenset.

Anne Bramo, statssekretær i Helse-og omsorgsdepartementet

Statssekretær Anne Bramo sier at det er vanskelig å få på plass nasjonale retningslinjer.

Foto: Regjeringen

– Enkelte land har foreslått nasjonale reguleringer, men her opplever de foreløpig utfordringer med å få aksept for sitt forslag fra EU-kommisjonen, sier Bramo.

– Ikke godt nok

Men Toppe i Senterpartiet er ikke fornøyd med svaret.

– Det er ikke godt nok. Regjeringen kan ikke lene seg på at man har et EØS-regelverk som er for dårlig. Da må man enten se til å påvirke for å endre på det, eller se på muligheten for å lage et strengere regelverk i Norge, sier hun.

Ifølge departementet har det vært mange diskusjoner i EU om opprinnelsesmerking av mat. Senterparti-politikeren varsler nå at hun nå vil ta saken opp med helse- og omsorgsministeren.

Konklusjonen til nå er at dette blir for dyrt og vanskelig både for produsenter og myndigheter som skal kontrollere. Til slutt kan det ende med dyrere pris for forbrukerne.

– Som forbruker skal vi kunne ta opplyste valg ut fra hva vi er opptatte av, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet.