Hopp til innhold

Mener «skummel» sjømat bør stå på middagsbordet i fremtiden

Om få år kan havets ukjente, merkelige arter stå på middagsbordet. Forskningsprosjektet som skal fremme dette kalles «scary seafood».

Sjøpølse

Sjøpølse ser ikke så appetittlig ut, men den er sunn og vi bør spise mer av den, mener forskere.

Foto: Galice Hoarau

«Scary Seafood», eller skummel sjømat, høres kanskje ikke appetittvekkende ut. Likevel mener svenske forskere at dette er maten som bør få plass på middagsbord de nærmeste årene.

Det hele handler om å bli et mer bærekraftig samfunn.

Scary seafood er et prosjekt i regi av havvitenskapelig institutt ved Universitetet i Gøteborg. Prosjektet tar sikte på å utnytte nye marine ressurser i våre kystfarvann. Og skal finne ideer til hvordan nye arter kan brukes på en bærekraftig og kunnskapsbasert måte.

Scary seafood er en samlebetegnelse på mat fra havet som den vestlige verden ikke anser som spiselig av forskjellige grunner.

Men nå må vi, ifølge forskerne, tenke oss om to ganger. Artene fra havbunnen er et fint alternativ til kjøtt, både med tanke på miljø og helse, skriver Forskning.se.

Sushi: et steg i riktig retning

I land som Japan og Kina blir artene fra havet brukt i mye større grad enn hva de blir i Norge. Sushi, som opprinnelig er fra Asia har blitt tatt godt imot i Norge. Men vi skal ikke mange år tilbake i tid, før det virket nærmest uvirkelig å nyte rå fisk og tang.

For selv om de fleste av oss vil grine på nesa av sjøpølse og kråkebolle, er dette næringsrik mat som også er svært bærekraftig.

– Vi må endre atferd rundt det vi spiser. I den rike delen av verden vil vi bare ha filetene til den fineste fisken i sjøen. Men i Afrika og deler av Asia spiser du det du får, sier Susanne Lindegarth ved institutt for havvitenskap ved Universitetet i Göteborg.

Lindegarth er koordinator for prosjektet.

– Vi må også høste arter som er lenger nede i næringskjeden. Det handler om en langsiktig endring i vaner, sier Lindegarth til Forskning.se.

Det svenske prosjektet har Nord universitet latt seg inspirere av. Under arrangementet Forskningsdagene står blant annet Scary seafood i fokus.

Professor ved Handelshøyskolen ved Nord universitet, Dorthe Eide mener at man bør benytte seg av havets gjemte skatter.

– Man ser en økende interesse for mat og måltidsopplevelser, både hos turister og lokalbefolkningen. Men det at vi ikke har benyttet oss av alle spiselige deler fra dyr er nok mye på grunn av velferdssamfunnet vi lever i i dag, sier Eide.

– Maten vi spiser i dag kommer jo av at generasjoner før oss fant skjulte perler, og prøvde seg fram, sier Eide.

Kråkebolle

Kråkebolle er en type «skummel» sjømat vi bør spise i fremtiden.

Foto: Edith Pettersen

Skal det være en tarmsjøpung?

Sjøpølse, grønnsekkdyr, tang og tare eller tarmsjøpung. Det høres ikke godt ut. Men disse artene inneholder likevel viktige næringsstoffer.

– Det som er typisk for mange av disse artene er at de inneholder en rekke stoffer vi har behov for, for eksempel Omega 3, sier seniorforsker Dagbjørn Skipnes ved Nofima.

Sjøpung

Tarmsjøpung virker kanskje uappetittlig, men skal være rik på næring.

Foto: Wikipedia Commons

Skipnes trekker frem sjøpølse som en art som absolutt er verdt å ta i bruk, og NRK har tidligere skrevet at arten kan gi norsk suksess i Kina.

– Sjøpølse er en art som er veldig klar for å spises, og som har et godt næringsinnhold og som kan brukes direkte. Det er først og fremst utseendet og formen som gjør at vi i Vesten ikke er så interessert, men i Kina er det et godt betalt produkt, sier Skipnes.

Mange av de artene er ikke like tilgjengelige og enkle å ha med å gjøre, og bør bearbeides før de spises, understreker seniorforskeren.

– Noen av disse artene har et utseende og en form som virker uappetittlig i sin naturlige form. De er derfor mye bedre egnet til å bearbeides først, for så å brukes som ingredienser sammen med andre matvarer.

De bør bearbeides av en annen grunn også.

– Flere av disse artene inneholder for mye av enkelte mineraler og tungmetaller som man ikke ønsker en opphopning av. Derfor krever de en del bearbeiding, som varmebehandling, tørking eller andre teknologier. Det er viktig å vite hva man faktisk tilbyr forbrukeren.

Tang og tare

Havets grønne matfat. Tang og tare blir, takket være matretten sushi, stadig mer vanlig

Foto: Margarita Novoa-Garrido / Nord Universitet