Sjokoladefabrikken ble grunnlagt i 1889 av Fredrik Christensen og Olaf Larsen på Rodeløkka i Oslo. Fabrikken er fortsatt i drift i dag, over 100 år senere.
Freia sin ikoniske melkesjokoladeplate er den mest solgte sjokoladen i Norge.
Men til tross for at sjokoladene markedsføres som «et lite stykke Norge», har «søta bror» nå tatt over en deler av produksjonen.
Melkehjerter fra Freia er nemlig laget over grensen.
Prøver å kjøpe norsk
Det svensknorske ekteskapet skaper forskjellige reaksjoner.
Roald Bjørnar (90) og Kona Nora Bjørnar (78) er oppgitt over at produksjonen settes ut av landet.
– Vi har sett hva som har skjedd med industrien som Norge startet med i begynnelsen. Alt vi laget før, er borte. Det er kjøpt opp, sier Nora.
Det er et lite symptom på et større problem, mener paret, og viser til koronapandemien og beredskap.
– Vi prøver å kjøpe norsk, men det nytter ikke.
Foto:
Dina DanielsenJenny Helene Helseth og venninna Priangar Mamasivayo er i 20-årene. De ser ikke like tungt på saken.
– Så lenge det er samme ingredienser og smaker like godt, så er det helt greit, sier Helseth.
– Det er litt rart at den ikke er norskprodusert. Men så lenge den smaker det samme. Jeg kommer til å spise den uansett, sier Priangar.
Reagerer du på at melkehjerter er laget i Sverige?
Stor etterspørsel
– Freia har et stort produksjonsanlegg i Oslo som lager mer sjokolade enn noensinne. Etter som fabrikken ligger sentralt i Oslo, fins det begrensninger på hvor mye man kan lage.
Det skriver Negar Sabaghzadeh, kommunikasjonsansvarlig i Mondelēz International, i en e-post til NRK.
Det amerikanske snacks-selskapet kjøpte Freia i 1993, og eier blant annet Oreo, Toblerone, Daim og Ritz.
– Kan det fortsatt markedsføres som et lite stykke Norge når det lages i Sverige?
– Takket være at vi har et selskap med flere ulike produksjonsanlegget, på flere ulike steder, har vi mulighet å lage god Freiasjokolade med kakaomasse og melk fra Norge. Slik kan vi møte den store etterspørselen.
Sabaghzadeh fremhever at sjokoladen anvender seg av norsk melk i produksjonen, og at det dermed ikke er noe problem å bruke bilder av kyr og fjell på pakningen.
– Ettersom sjokolademassen og melken kommer fra Norge, så markedsføres det fortsatt som et lite stykke Norge.
Skal merkes korrekt
– Generelt skal merking være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede.
Det sier Margrethe Hovda Røed, Seniorrådgiver i Mattilsynet.
Hun vil ikke kommentere på akkurat denne sjokoladen. Hva som er villedende for forbruker, og om forbruker føler seg lurt, vil være en vurdering fra sak til sak, ifølge Røed.
– Her er det mange betraktninger om produktet som må vurderes. Det blir derfor vanskelig å gå konkret inn i denne spesifikke saken.
Det landet hvor den siste vesentlige bearbeiding har foregått, regnes som opprinnelsesland, ifølge Mattilsynet.
Dermed er Melkehjerter fra Freia fra Sverige.
Men når melken er norsk, kakaoen er ikke-europeisk og produksjonen er svensk, så er det kanskje riktig å kalle det et lite stykke Norge?