Med denne hodepryden hjelper sjøpattedyr forskere på land

Dataene fra sjødyrene har blitt brukt til å lære masse nytt både om klimaet, verdenshavene og biologien til disse dyrene, ifølge seniorforsker Christian Lydersen ved Norsk Polarinstitutt

Han forteller at denne teknologien og måten å samle inn data på også vil fortsette inn i fremtiden.

– Dataene overføres i nær real-time, og vil blant annet gi oss bedre klimamodeller.

Nylig ble informasjonen som har blitt samlet inn så langt fritt tilgjengelig på en ny nettside ved navn MEOP (Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole).

Portalen beskrives som en av verdens største oseanografiske databaser for polarhavene, og gir hittil ukjente detaljer om noen av de barskeste miljøene på planeten.

Viktig informasjon

Professor Michael A. Fedak ved Scottish Oceans Institute forteller at MEOP er en samlebetegnelse for flere samarbeidsprosjekter der målsettingen blant annet har vært å oppnå bedre forståelse for pattedyrenes adferd i havet og de oseaniske forholdene de ferdes i.

– Gjennom prosjektet har vi hentet inn svært viktig informasjon fra områder som vi tidligere har visst lite om, sier Fedak til NRK.

– Lav pris

Prosjektet startet så tidlig som i år 2000, og de første satellittsenderne ble utviklet ved St Andrews-universitetet etter ønske fra Norsk Polarinstitutt (NP), som ville teste om det gikk an å samle inn oseanografiske data ved å bruke marine pattedyr.

– Vi gjorde da et studie hvor vi brukte hvithval på Svalbard som forsøksdyr og det virket utmerket, sier Christian Lydersen til NRK.

Han forteller at prosjektet har gitt forskerne masse data fra vanskelig tilgjengelige havområder til «særdeles lav pris».

– Et forskningsskip som er ute på havet og samler inn data på tradisjonelt vis koster fra 100.000 og oppover i døgnleie og er stort sett ute om sommeren og i isfrie farvann, forklarer han.

Ti land er med

Senderne har siden den gang blitt videreutviklet, og prosjektet fikk i 2007–2008 navnet MEOP.

– Her var det med ti land og det ble ledet av forskerkollega Kit Kovacs fra NP, sier Lydersen.

Foruten Norge, var både Frankrike, Storbritannia, Australia, Tyskland, USA, Grønland, Brasil, Canada og Sør-Afrika med, ifølge forskeren

– Her ble marine pattedyr på nordlige og sørlige halvkule instrumentert med disse senderne.

–​ Disse dyrene er eksperter på å finne konsentrasjoner av mat. Dette er ofte i områder hvor ulike vannmasser møtes, som også er områder av stor interesse for oseanografer.

– Viktige data

Professor Michael A. Fedak er ikke i tvil om at dataene som samles inn er viktige.

– Klimaet endrer seg, og havene er viktige brikker for å forstå disse endringene. Polarhavene er spesielt viktig, men ikke så godt undersøkt siden dataene er vanskelig tilgjengelig. Så dyrene er med på å fylle kunnskapsgapet.