MDG-politiker reagerer på forslaget om å åpne for delfinjakt: – Useriøst

Ytterligere belastning på hvalbestand er uaktuelt, mener MDG-politiker Benedicte Lund. Norges Kystfiskarlag sier at det er nødvendig å jakte for å forhindre at de dør sakte og smertefullt.

Delfiner i Sortland

Springere er en betegnelse for flere forskjellige arter delfiner. De vanligste artene i Norge er kvitnos og kvitskjeving. Disse er i dag fredet, men det vil Norges Kystfiskarlag nå gjøre noe med.

Foto: Tone M. Sørensen

I forrige uke skrev NRK om at styret i Norges Kystfiskarlag ber myndighetene igangsette en prosess for uttak av springer og nise.

Lederen for Norges Kystfiskarlag sa han ønsket et balansert uttak av arten og la til at det ikke var heldig å frede en art «bare fordi den er søt».

Det falt ikke i god jord hos stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Østfold Benedicte Lund.

Stortingskandidat Østfold, Benedicte Lund.

Stortingskandidat for MDG i Østfold, Benedicte Lund.

Foto: Liisa Leesment

– Jeg synes at det er en useriøs inngang til diskusjonen, for det er flere faktorer i den saken her som er viktigere enn grad av søthet, sier hun.

Lund peker på at det årlig tas det bortimot 3000 niser i norske fiskerier. Da hovedsakelig i form av bifangst.

– At småhval er særlig utsatt for å drukne i fiskeredskap er svært trist og problematisk og krever særlig oppmerksomhet. Dette er store dyretragedier og må finne sine løsninger, sammen med annen skade som fiskeredskap påfører det marine liv.

– Ytterligere beskatning i form av jakt er dermed uaktuelt, sier hun.

Kvitnos ved Hornøya

Kvitnos er en hvalart i delfinfamilien som ofte kan ses utenfor kysten av Nord-Norge.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Havforsker ikke enig

Bakgrunnen til at Kystfiskarlaget vil åpne for jakt på småhval er at fiskere over tid har observert store mengder av det som synes å være skattbare bestander.

– Jo flere det blir av arten, jo mer bifangst får du om du ikke jakter på den, sier leder Tom Vegar Kiil.

Det holder ikke for Lund.

– Det at det er mange nok av en art til at arten tåler beskatning, er ikke i seg selv et argument for at man skal begynne å jakte. Vi må tåle at det er mange nok av en art.

Hun mener at å belaste de artene med jakt er helt ulogisk ut fra at det allerede er stor beskatning bare ved skade, som for eksempel bifangst.

Havforsker Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet sier bekrefter at det er mange av både niser og springere her i Norge.

Arne Bjørge

Havforsker Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet

Fiskernes inntrykk av at bestandene har økt er han ikke enig i.

– Vi har sett at det har vært en forskyvning nordover for mange arter, noe vi antar skyldes klimaendringer og varmere hav. Det kan godt være at det lenger nord oppfattes som om artene er mer tallrike, men at totalantallet skulle ha begynt å øke ser jeg ingen forklaring på, sier han til NRK.

Lund mener fiskerlaget ser på endringer og forflytninger i økosystemet som en gyllen anledning til å starte nye former for jakt, noe hun synes er useriøst.

– MDG sier nei til kommersiell hvalfangst generelt. Blant annet fordi det er vanskelig å sikre effektiv og rask avliving, og fordi hval regnes som en dyregruppe med komplisert og avansert kognitiv og sosial kapasitet.

Nise i Brønnøysund

En nise dukker opp av vannet utenfor Brønnøysund.

Foto: Odd-Kjetil Torgnesskar

Må legge vekk følelsene

Kiil har forståelse for at uttalelsen kan provosere, men mener at hvis man legger følelser i ressurshåndtering, så kommer man feil ut.

– Det er mange som legger følelser til grunn når de bestemmer seg om de er for eller imot noe. Om et dyr er pent å se på eller ikke. Vi har ikke anledning til å drive ressursforvaltning på den måten.

Kiil har selv opplevd å måttet dra opp garn og ventet en ekstra uke fordi det var for stor risiko for å få niser i garnet.

– Det er ingen som ønsker å få disse dyrene i garnene.

Tom Vegar Kiil i Finnmark.

Tom Vegar Kiil, leder i Norges Kystfiskarlag.

Foto: Tom Vegar Kiil

Han mener beskatning av artene vil være en måte å redusere bifangsten på.

For å forklare det på en annen måte sammenligner han småhval med elg.

– Se for deg en strekning langs E6 som går gjennom Nordland. Der har du en plass hvor elgen trives fryktelig godt, og alle elgene får tvillingkalver hvert år. Så øker elgpåkjørselen dramatisk hvert år, men man har bestemt seg for å ikke ta ut elgen fordi man har et nasjonalt mål i bestanden. Da er spørsmålet, skal man ta dem ut på en human måte, eller skal man kjøre på dem?

– Det er ikke sånn at vi ønsker å drepe bare for å drepe, tilføyer han.