– Det er overraskende at tallet er så høyt, og det er dårlige nyheter at vi har så mye kloakkutslipp selv i 2017. Det har vært et klart mål å rense alt av kloakkutslipp i Norge, sier leder Rasmus Hansen i Miljøpartiet de grønne.
Nå kommer partiet, som også sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, til å ta opp saken nettopp her.
– Det er for å sette trykk på at alle i Norge skal ha rent vann og rene fjorder. Noe annet kan vi ikke leve med på vei inn mot 2020.
- LES OGSÅ:
Kloakk fra 1,5 mill. nordmenn
I går kom avsløringene om at kloakk fra nærmere en tredjedel av Norges befolkning havner rett i sjøen. NRK har fått SSB til å utarbeide en oversikt over de 250 største renseanleggene langs kysten, såkalte kapittel 14-anlegg. Dette er anlegg med utslipp til hav som plikter å melde renseresultater til miljømyndighetene, og der fylkesmannen fører tilsyn.
Oversikten viser at renseanlegg i norske byområder tilknyttet Stavanger, Fredrikstad, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Kragerø, Førde, Steinkjer, Levanger, Narvik, Bodø og Tromsø bryter rensekravene helt eller delvis i 2015. (Enkelte renseanlegg har midlertidige dispensasjoner fra rensekravene)
Samlet utgjør utslippene fra disse kommunene kloakk fra rundt 1,5 millioner nordmenn.
(Artikkelen fortsetter under)
– Uholdbart
– Det er helt uholdbart at kommunene ikke har fått kloakkrensingen på stell i 2017, sier Rasmus Hansson.
Han mener gjennomføringsviljen er for dårlig i Norge, og nå ønsker han staten på banen.
– Viljen til å følge opp EUs vanndirektiv og den vannforskriften som kom til Norge med det, den har vært lav. Og viljen til å gi dispensasjoner har vært altfor stor. Dette har vært oppe flere ganger i budsjettdiskusjonene på Stortinget i denne perioden, og både vi og andre partier har foreslått større satsing på å få dette gjennomført, sier Hansson, og fortsetter:
– Kommunene greier det ikke alene, her må staten inn i betydelig omfang.
- LES OGSÅ:
KS: – Fornuftig å se på strukturen
I kommunenes interesseorganisasjon KS, liker de nyheten dårlig og sier de vil gjøre det de kan for å bedre forholdene.
– Det ser jo veldig uheldig ut. På vegne av kommunene må jeg medgi det. Kommunene skal bidra med det vi kan i denne forbindelsen. Så tror jeg det vil være fornuftig å se på hele strukturen og hvordan dette skal løses framover og ikke minst investerings- og kostnadsmessig, sier leder Bård Anders Langø i KS Nordland.
