Opplever at politikere vil ha rørende historier for å realisere skole: – Skjer ikke

Sjunkhatten Folkehøgskole skal bygges uten fysiske barrierer. Men pengene mangler. – Bør være unødvendig med tabloide historier for å få fart på prosessen, sier flere.

Mathilde Winther.

Mathilde Winther er prosjektleder for Sjunkhatten Folkehøgskole i Fauske, Nordland. Tomta er klar, men 100 statlige millioner mangler for å starte bygginga.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Vi kommer aldri til å be ressurssterk ungdom stille opp og blottlegge seg for dette prosjektet. Aldri, sier prosjektleder Mathilde Winther.

I nesten 10 år har lokalt engasjerte og politikere jobbet for å realisere Sjunkhatten Folkehøgskole i Fauske kommune, Nordland.

De vil bygge Norges første reelt universelt utformede folkehøgskole hvor fysiske utfordringer ikke skal være ei hindring.

«Alle» heier på prosjektet, som er godt i gang.

Men det mangler fortsatt penger; den statlige andelen på 100 millioner.

Og når Winther purrer på politikerne, opplever hun gang på gang at de etterspør personlige historier:

– Politikerne ber oss spørre ungdom med funksjonsnedsettelser om å stille opp som stakkarslige ofre. Det skjer ikke, sier hun.

Winther har ingen konkrete politikere eller hendelser å vise til, for dette har skjedd flere ganger over lang tid.

Sjunkhatten nasjonalpark, tatt fra øst, Røsvik-fjellet.

Folkehøgskolen planlegges i naturskjønne Sjunkhatten Nasjonalpark.

Foto: Halvard Toften

– Sosialpornografi bør være unødvendig

At man etterspør personlige historier for å belyse en sak politisk og i media, er ikke nytt.

Men nå har Winther fått nok, og det er hun ikke alene om.

Ambassadør for skolen, Torstein Lerhol, er selv politiker (Sp) og hardt rammet av muskelsykdommen SMA.

Han sier narrativer i media og politiske debatter i økende grad individualiseres.

– Det vil gi økt oppslutning på meningsmålene hvis en politiker kan gi penger i forbindelse med en slik historie. Men sosialpornografi bør være unødvendig når analysene sier nok, sier han.

Torstein Lerhol.

– Jeg er politiker selv og vet at ting tar tid. Men her synes jeg spaden burde vært satt i jorda for lenge siden, sier Torstein Lerhol. Han er blant annet politiker og avdelingsleder. Han har muskelsykdommen SMA (Spinal Muskel Atrofi).

Foto: Sigrid Havig Berge / NRK

Han har selv stilt opp i media flere ganger, nettopp fordi det fungerer.

– Hadde du stilt opp som ung i denne saken dersom du ble bedt om det?

– Det hadde vært naturlig å si ja fordi jeg er så vant til å fortelle min historie. Men hadde jeg vært like bevisst da som jeg er i dag, hadde jeg blitt provosert, svarer han.

– Aldri bedt dem stille opp

På Stortinget representerer Ingelin Noresjø Nordland KrF. Hun har vært engasjert i dette prosjektet i mange år.

– Jeg har aldri brukt dette som argument i saken. Men det har vært mange politikere involvert i dette prosjektet over lang tid, så det kan hende det har skjedd. Men ikke fra meg, konstaterer hun.

Ingelin Noresjø

Ingelin Noresjø, stortingsrepresentant for Nordland (KrF).

Foto: Susanne Forsland / Nordland fylkeskommune

Det er tverrpolitisk enighet om prosjektet.

– Problemet er at det finnes ingen finansieringsmodell som passer. Når systemet ikke passer, må politikken gripe inn. Så nå jobber KrF, Venstre og Høyre i Nordland om å få prosjektet prioritert nasjonalt.

Modellene passer ikke fordi folkehøgskoler vanligvis opprettes i allerede eksisterende bygg. Å bygge helt nytt koster mye penger. Derfor må andre politikere overbevises om at det er behov for en slik skole.

En av politikerne som har jobbet for å realisere skolen, er fylkesråd for næring i Nordland, Linda Helén Haukland (KrF).

Hun innrømmer at fraværet av «ofre» i denne saken gjør at den politiske prosessen tar lengre tid.

Linda Helen Haukland (KrF) fra Fauske foreslås som ny fylkesråd for næring etter Ingelin Noresjø, som nylig ble utnevnt til statssekretær i Samferdselsdepartementet.

Linda Helen Haukland (KrF).

Foto: Nord universitet

– Hva skal til for å få pengene på bordet nå, da? At noen i rullestol stiller opp?

– Vi nekter å gå det skrittet å eksponere ungdommene. Det kan hende at dette tar lengre tid på grunn av nettopp det.

Men i november 2020 skrev statssekretær Anja Johansen (V) til Saltenposten at «Kunnskapsdepartementet hele tiden har sagt at Sjunkhatten folkehøyskole kun vil få samme type pengetilskudd som andre folkehøyskoler.»

Området hvor Sjunkhatten Folkehøgskole skal bygges.

Sjunkhatten vil bli Norges første universelt utformede folkehøgskole. Selv om flere skoler er universelt utformet på papiret, er ingen fullverdige i praksis, nettopp fordi de fleste er i allerede eksisterende bygg. Skolens tomt er til venstre for denne veien.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Skulle bare mangle at den er universelt utformet

Fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet Eli Knøsen, støtter ideen om Sjunkhatten, men:

– Alle nye bygg skal være universelt utformet etter norsk lov, så diskusjonen burde sånn sett vært død. Dermed er det litt underlig å bygge en skole med universell utforming som profil.

Hun mener fagprofil og egne behov er viktigere enn at skolen skal basere seg på å «samle funksjonshemmede»

Eli Knøsen, fagdirektør i Likestillingsombudet.

Eli Knøsen, fagdirektør i Likestillingsombudet, heier på initiativet, men mener det ikke holder å ha en profil som universelt utformet skole – for det skulle bare mangle. En tydelig fagprofil må på plass.

Foto: privat

– På den måten kan det virke som politikerne og prosjektledelsen går litt i egen felle når de dytter begrepet universell utforming og «de med funksjonsnedsettelser» foran seg som skoleprofil​​​​​​. De er jo ingen homogen gruppe, sier hun.

Knøsen mener altså at skolen trenger en tydeligere faglig profil.

Winther har tidligere påpekt at skolen skal være for alle, ikke bare de med funksjonsnedsettelser.

Kan få store konsekvenser å be unge blottlegge sin sårbarhet

Organisasjonen Unge Funksjonshemmede kaller Sjunkhatten Folkehøgskole et foregangsprosjekt for likestillingen.

– Personlige historier selger. Men det er synd at analyser, fakta og kartlegginger ikke holder for å legge penger på bordet.

Maja Lie Opdahl.

Maja Lie Opdahl, rådgiver i organisasjonen Unge Funksjonshemmede.

Foto: Tora Hope

Det sier Maja Lie Opdahl. Hun er rådgiver for kultur, fritid og utdanning i organisasjonen Unge Funksjonshemmede.

Organisasjonen har vært på mange folkehøgskoler rundt om i landet, men Opdahl sier det fortsatt mangler helhetlige løsninger.

– Derfor er det så viktig at Sjunkhatten realiseres.

– En nasjonal investering

Det «udiskutable behovet» for denne skolen, som både Winther og Noresjø refererer til, mener de grunner i flere rapporter.

Blant annet at færre personer med nedsatt funksjonsevne er i jobb.

Det viser tall fra Norges Handikapforbund.

Samme tallene sier også at omtrent 15 prosent av den norske befolkningen har en eller annen funksjonsnedsettelse.

Det er 4,5 ganger større sjans for at de med funksjonsnedsettelser er i jobb hvis de har høyere utdanning.

Folkehøgskoler fungerer ofte som en bro fra grunnskole til høyere utdanning og arbeidsliv.

Nettopp derfor er Sjunkhatten Folkehøgskole en nasjonal investering for fremtiden, mener prosjektleder Mathilde Winther:

– Politikerne kan enten bestemme om det blir realitet, eller snakke om det i ettertid som en god idé som aldri ble noe av. Toget går nå.