Hopp til innhold

Folk blir svindlet med jobbtilbud: – Føler du at du blir lurt, blir du sannsynligvis det

Svært mange opplever nå en svindelmetode i Norge som kalles rekrutteringssvindel, og i en tid med press på privatøkonomien kan det virke fristende å takke ja.

Flere har i det siste blitt utsatt for rekrutteringssvindel. Her er et eksempel på hvordan svindlere kan ta kontakt.

Flere har i det siste blitt utsatt for rekrutteringssvindel. Her er et eksempel på hvordan svindlere kan ta kontakt.

Foto: Frida Brembo / NRK

Nylig ble det utsendt et fantastisk jobbtilbud via iMessage til svært mange norske iPhone-eiere.

Fikk du jobbtilbudet, og stusset på at det virket litt for utrolig til å være sant?

Ja, da er det nok det, sier senior sikkerhetsrådgiver i Telenor, Thorbjørn Busch.

Dette kalles rekrutteringssvindel.

Ifølge Telenor er dette velkjent i andre deler av verden, men har først nå dukket opp i stor skala i Norge.

Jobben som tilbys i meldingene er vagt beskrevet som å «hjelpe apputviklere med å optimalisere appene sine» eller lignende.

– Det er ingen snille tanter og onkler der ute som vil gi deg mye penger for lite arbeid, sier Busch.

Thorbjørn Busch er senior sikkerhetsrådgiver i Telenor.
Foto: Telenor

– Penger du aldri vil se igjen

Svindelmeldingene er tilsynelatende sendt fra personer knyttet til rekrutteringsselskap som Hays og Nordic Recruitment. Dette er ekte internasjonale selskaper, men uten norske kontorer.

– Meldingene er ikke personlige, men går ut til mange mottakere som har mobilnumre som starter på samme tall. Her oppfordres mottakerne til å ta kontakt med et norsk telefonnummer på WhatsApp, sier Busch.

Siden svindelmeldingene er sendt som iMessage og på WhatsApp, så kan man ikke slå fast eksakt antall personer som har mottatt meldingene eller blitt svindlet.

– Svært mange av Telenors ansatte, samarbeidspartnere og kunder har rapportert om at de har mottatt slike meldinger, så vi kan slå fast at det dreier seg om et stort omfang.

Flere har i det siste blitt utsatt for rekrutteringssvindel. Her er et eksempel på hvordan svindlere kan ta kontakt.

Flere har i det siste blitt utsatt for rekrutteringssvindel. Her er et eksempel på hvordan svindlere kan ta kontakt.

Foto: Frida Brembo / NRK

I en tid med press på privatøkonomien, høyere renter og priser generelt, kan et tilbud om lettjente penger virke mer forlokkende enn ellers.

Derfor tok Telenors sikkerhetsavdeling en liten prat med rekrutteringssvindlerne under dekknavnet «Robert».

Hensikten var å finne ut mer om fremgangsmåten og målet til svindlerne, forklarer Busch.

Telenor fant ut at svindlerne er ute etter pengene dine. Det gjør de ved å få deg til å måtte overføre kryptovaluta før du får en «jobboppgave» eller lokke med bonuser om du overfører penger.

– Alt du overfører, noe som i enkelte saker kan dreie seg om betydelige beløp, er penger du aldri vil se igjen.

Les også Svindlerforsøk med mobilspill har eksplodert i Norge – en ble svindlet for 70.000 kroner

illustrasjon kvinne spiller på mobilen

Busch forteller at kriminelle stadig blir mer profesjonelle og vanskeligere å gjennomskue.

– De kommuniserer godt og benytter seg av avanserte og veldesignede nettsider. De har gjerne mye teknisk kompetanse og bruker penger på å utvikle troverdige og velfungerende løsninger.

– Det er alltid noen som lar seg lure. Dersom man blir svindlet er det viktig å politianmelde forholdet.

Søkere til aspirantopptaket i utenrikstjenesten ble utsatt for rekrutteringssvindel

Også i 2020 var man vitne til tilfeller av rekrutteringssvindel i Norge.

Den gang hadde Utenriksdepartementet (UD) kjøpt rekrutteringstjenester fra rekrutteringsselskapet JobbNorge, og hadde en utlysning om aspirantopptaket i en avis.

Det sier Jan Solhaug, country manager i Grade og tidligere daglig leder i JobbNorge.

Jan Solhaug, JobbNorge

Jan Solhaug var daglig leder i JobbNorge da svindlere tok seg inn i rekrutteringssystemene deres i 2020.

Foto: Drone Nord

– Det vi tror skjedde var at kunden vår, i dette tilfellet UD, hadde en kontaktperson ute i jobbannonsen som ble svindlet til å avgi noe data.

Svindlerne hadde ved hjelp av dataen de svindlet til seg, kommet seg inn i JobbNorge sine rekrutteringssystemer og fått tilgang til søkerlisten til aspirantopptaket.

Til søkerne hadde svindlerne sendt ut melding om at de var innkalt til jobbintervju hos UD.

Når søkerne fikk innkalling til jobbintervjuet, måtte de bekrefte med BankID.

– JobbNorge opererer ikke med BankID, sier Solhaug.

– Vi oppdaget det fort og fikk ryddet opp fort så vi fikk begrenset skadene betydelig.

Les også Føler seg lurt av gavekort: Beløpet ble mindre selv om hun ikke brukte det

 Tanja Vedal med PAYGOO-gavekort

Solhaug kommer med en klar oppfordring til selskaper som skulle bli satt i en lignende situasjon som JobbNorge.

– Opplever du økt aktivitet, en plutselig økning i jobbsøkere eller at netthandelen eksploderer uten at det er gjort noe spesielt, er det stor sannsynlighet for at noe har skjedd.

– Da er det å tette hullene hvis det finnes hull, som det som regel gjør i de fleste dataløsninger. I verste fall kan du slå av alt utstyr og dra ut kontakten.

Til kundene som opplever å få svindelmeldinger sier Solhaug at hvis man føler at man blir lurt, så blir man sannsynligvis det.

– Tenk over hvor du legger igjen e-postadressen din, ikke legg igjen fødselsnummeret ditt på nett og ikke bekreft en pakkeleveranse hvis ikke du har bestilt en pakke. Bruk sunn fornuft, sier han.

Ødelegger tilliten i samfunnet

– Fra et samfunnsperspektiv er det avgjørende å være bekymret for hva økningen i digitale bedragerier gjør med tilliten i samfunnet.

Det sier avdelingsdirektør i Økokrim, Lone Charlotte Pettersen i Økokrims rapport fra juni. Rapporten handler om at digitale bedragerier ødelegger tilliten i samfunnet.

– Når tilliten til digitale systemer blir undergravd fører det til en kollektiv følelse av usikkerhet og mistillit, som sprer seg som en gift i samfunnet vårt.

I rapporten kommer det frem at Økokrim mener at norske myndigheter må utvikle en helhetlig handlingsplan for å bekjempe digital bedrageri i Norge.

De understreker at handlingsplanen bør definere tydelige tiltak som setter privatpersoner, og privat og offentlig sektor, i stand til å forebygge bedrageri og straffeforfølge bedragere.

en kvinnelig politibetjent står foran en rekke TV-skjermer.

Avdelingsdirektør for forebygging og etterretning i Økokrim, Lone Charlotte Pettersen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Les også Omtrent halvparten av oss svarer ikke ukjente anrop: – Det er så mye svindel

Una Sandvik svarer ikke telefonen når et ukjent nummer ringer