Maskinisten som skrev bok om Vesteraalske

Hopp til innhold

– Forleggeren min raljerer litt med at jeg er en av de få maskinistene som har skrevet ei bok i det hele tatt. I utgangspunktet er han selv navigatør. Så dette er litt artige kombinasjoner, ler Per Rydheim.

I disse dager lanserer han «Vesteraalske». Ei fyldig og omfattende bok om det gamle ærverdige hurtigruteselskapet VDS (Vesteraalens Dampskibsselskab). Arbeidet med boka har tatt ham flere år. Han begynte for alvor i 2007 med å samle inn et omfattende materiale via Riksarkivet.

– Fra dekksdagbøker til årsrapporter via seilingslister for hvert enkelt skip. Det var betydelige mengder med opplysninger, som må måtte systematiseres og skrives ned, forteller Per Rydheim.

Arbeidet med de enkelte skipene og deres ruter var han ferdig med i 2009. Men så ble han alvorlig syk og måtte ta seg en lengre pause, før han kunne ta opp tråden igjen i 2013. Nå to år etter er boka ferdig fra forlaget, som er Fusa Dampskibsexpedition.

Født inn i Hurtigruten

Interessen for VDS og Hurtigruten har Per Rydheim hatt så lenge han kan huske. Han er nærmest født inn i Hurtigruten, fra tiden da hans far hadde sitt virke om bord på gamle MS «Harald Jarl». Et fartøy Per Rydheim kjenner godt fra barnsben av, etter som han fikk ære med faren om bord. Men det er likevel de blå skipene til VDS som har gjort sterkest inntrykk på Per Rydheim. Forståelig nok etter som han er vesteråling selv.

Gjennom årenes løp har det vært laget flere bøker om VDS. Mest kjent er Reidar Stavseths «På nordnorsk kjøl» fra 1956 og Leif B. Lillegaards «De blå skipene» som kom i 1981. I motsetning til sine forgjengere har Per Rydheim vært mindre opptatt av VDS som rederi. Det er skipene og rutene de gikk i, fra starten i 1881 til selskapet var historie i 1988, han har lagt hovedvekt på.

VDS hadde til sammen 72 skip i tjeneste under sin blåhvite skorstein, i tillegg til en rekke innleide fartøyer. For Per Rydheim har det vært viktig å dokumentere selskapets historie, og formidle den videre til oss andre, og særlig de som kommer etter oss.

Vesteraalens Dampskibsselskab

Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) var et rederi som ble stiftet 10. november 1881 på Stokmarknes i Nordland fylke. Samme år ble rederiets første skip – DS «Vesteraalen» fra 1865 (tidligere DS «Arendal») kjøpt fra Arendals Dampskibsselskab. Selskapet drev med lokal rutetransport, og startet den første Hurtigruten i 1893 med skipet DS «Vesteraalen» fra 1891.
Hurtigruten drev de første årene både rutefart langs kysten, og faste cruiselinjer til blant annet Svalbard. Der oppe ble Hotellneset en viktig ilandstigningsplass for besøkende turistskip på slutten av 1800-tallet. Richard With var en pioner, og Vesterålens Dampskibsselskap startet i 1896 opp med seks sommerturer fra Hammerfest til 360 kroner, og reiste et turisthotell på Hotellneset hvor passasjerene kunne jakte i Adventdalen eller delta på fjordturer i påvente av neste ukes returskip. I 1897 førte Otto Sverdrup ders rutebåt S/S «Lofoten» på denne ruten, og selv om hotellet raskt ble avviklet så fortsatte cruiserutene utover 1900-tallet i konkurranse med Bergenske Dampskibsselskab og Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Cruisebåtene besøkte mange områder, men Adventfjorden og Grønfjorden hadde bosetninger, skjermede fjordstrøk og rolige havner hvor grunnlaget var til stede for å legge inn både post- og varefrakt og aktiviteter for passasjerene. Passasjerene kunne få stemplet postkort med privat poststempel - hvorpå brevene ble tatt om bord i det samme skipet og medbragt til fastlandet og postlagt der.[2] Hotellet var ikke lenge i drift, men det heiste norsk statlig postflagg og var således det første norske framstøt i retning av myndighetsutøvelse i området før gruvedriften tok til.
Selskapet fusjonerte i 1987 med Ofotens Dampskibsselskab, og det nye selskapet fikk navnet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). OVDS fusjonerte med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i 2006 og dannet Hurtigruten Group, som senere ble omdøpt til Hurtigruten ASA. Kilde: Wikipedia