NRK Meny
Normal

Må avvise elever som trenger hjelp

Barneombudet mener det mangler 1500 helsesøstre i Norge. I Bodø må helsesøster Bente Arntsen av og til avvise skoleelever som trenger hjelp.

Laila Wilhelmsen, Norsk sykepleierforbund og helsesøster Bente Arntsen

TIDEN STREKKER IKKE TIL: – Jeg har ikke mulighet til å nå alle elevene som trenger hjelp. Som regel er mine dager fulle, sier helsesøster Bente Arntsen (t.h.), her sammen med fylkesleder Laila Wilhelmsen i Sykepleierforbundet.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

I et lite bygg plassert rett ved siden av skolens uteområde sitter helsesøster Bente Arntsen. Gjennom kontorvinduet kan hun følge med skoleeungenes lek ute i snøen. Her har hun arbeidssted to dager i uken som helsesøster for Alstad Barneskole i Bodø og ansvaret for å følge opp nærmere 400 elever.

Jeg ser om de driver og knuffer, og da prøver jeg å banke på ruten å vise dem at jeg følger med på hva de gjør. Men jeg må passe på at de ikke blir redd meg. Jeg ønsker jo at de skal komme inn til meg om de trenger hjelp, sier Arntsen til NRK.no.

Har ansvar for 700 elever

Helsesøster Bente Arntsen, Bodø

– Jeg opplever at det er et stadig større behov for våre tjenester. Svært mange skilsmissebarn sliter tungt som følge av vanskelige familieforhold. Det er mange som faller utenfor, sier helsesøster Bente Arntsen.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

De tre andre dagene i uka er Arntsen helsesøster for Alstad ungdomdskole, som ligger noen hundre meter unna barneskolen. Denne skolen har rundt 325 elever. Problemet er at hun ikke kan være tilgjengelig på to skoler samtidig, og dermed må man gjøre tøffe valg når elever dukker opp for å snakke om ulike problemer i hjemmet, mobbing og venninnekrangler.

– Jeg har ikke mulighet til å nå alle elevene som trenger hjelp. Som regel er mine dager fulle. I dag fikk jeg melding fra ei jente som ville snakke med meg torsdag ettermiddag, men hun kunne ikke få tid før tirsdag i neste uke, sier Arntsen som også er tillitsvalgt for helsesøstrene i Norsk Sykepleierforbund i Bodø.

Hva svarer elevene når de får beskjed om å vente?

– De svarer at det var leit - og når de kommer tilbake uka etter er det ofte ikke så viktig lenger.

– Jeg syns det burde vært helsesøster tilgjenglig hver dag på en skole som Alstad ungdomsskole. Da vet elevene at jeg er der for dem hele tiden.

Mange skilsmissebarn sliter

For noen år siden kom Helsedirektoratet med ei anbefaling for hvor mange ansatte i skolehelsetjenesten det burde ha vært i forhold til antall barn og unge i skolene. De såkalte normtallene tilsier at det skal være en stilling pr. 300 elever i grunnskolen, en pr. 500 i ungdomsskolen og en pr. 800 i videregående.

I følge Sykepleierforbundet i Bodø mangler det 8 årsverk i skolehelsetjenesten i Bodø legger man disse normtallene til grunn.

– Jeg opplever at det er et stadig større behov for våre tjenester. Svært mange skilsmissebarn sliter tungt som følge av vanskelige familieforhold. Det er mange som faller utenfor, sier Arntsen.

På Alstad ungdomsskole nærmer det seg julefri for Martine Thomassen og hennes klassevenninner. De syns det er leit at det ikke er helsesøster på jobb på fulltid.

Martine Thomassen. Alstad ungdomssskole

– Jeg syns det burde vært helsesøster tilgjenglig hver dag på en skole som Alstad ungdomsskole. Da vet elevene at jeg er der for dem hele tiden, sier elev Martine Thomassen.

Foto: NRK

Hun er kanskje ikke der når vi trenger henne. Kommer vi til henne på mandag eller onsdag så er det ikke hjelp å få, forklarer Martine Thomassen som går i 10-klasse.

Ifølge Barneombudet mangler man i Norge ca.1500 stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte normtall kan virkeliggjøres.

– Nedslående tall

I Nordland har Sykepleierforbundet i høst innhentet opplysninger fra kommmunene om antall stillinger i skolehelsetjenesten, og sammenlignet med antall elever i skolene. Fylkesleder Laila Wilhelmsen mener funnene er nedslående.

- Jeg mener funnene er dramatiske, men viser dessverre det vi har trodd. I tillegg til at det burde vært 30 flere årsverk i kommunene i Nordland, mangler det også ressurser til kontorpersonale flere steder. Det betyr at utøvende helsesøstre også må gjøre kontorarbeid som å sortere post, være sentralbord og bestille utstyr, sier Wilhelmsen til NRK.

Øremerker ikke

For budsjettårene 2014 og 2015 har norske kommuner fått henholdsvis 180 og 270 millioner kroner fra regjeringen til å bruke på flere stillinger i skolehelsetjenesten, men pengene har i liten grad vært øremerket dette formålet. Dermed har mange kommuner, (LENKE) som NRK tidligere har fortalt, falt for fristelsen til å la pengene forsvinne i det store sluket.

Undersøkelsene våre viste at kun 40 prosent av disse pengene for 2014 faktisk gikk til å øke antall helsesøstre. Det nytter ikke hva regjeringen gjør når ikke pengene øremerkes, forklarer Wilhelmsen.

I statsbudsjettet for 2015 er 70 av 270 millioner faktisk blitt øremerket til skolehelsetjenesten etter budsjettforhandlingene mellom regjeringen og Krf og Venstre.

– Den ene regjeringen etter den andre sier at man må satse på forebyggende tjenester i kommunene - og så tildeler man penger der det heter at man i hovedsak skal bruke disse til å styrke skolehelsetjenesten. Man skjønner hva som skjer da. Da kommer man aldri i mål med dette, sier Wilhelmsen.

Bodø vil satse

Ifølge Sykepleierforbundet i Nordland burde det ha vært nærmere 39 helsesøster-årsak i Bodø om man legger Helsedirektoratets anbefalinger til grunn. I dag har kommunen litt over 30 årsverk å vise til.

NRK møter gruppeleder for Høyre, Grethe Fjærvoll, på rådhuset i Bodø. Hun mener situasjonen vil bli mye bedre til neste år.

Vi har fått 2,7 millioner kroner for 2015 som vi bruker på å øke satsningen på skolehelsetjenesten. Det har jeg fått beskjed om kan bety 4-5 nye årsverk til det beste for bodøskolene, forklarer Fjærvoll (H).

Lokalpolitikeren syns det er beklagelig at mange kommuner ikke prioriterer på samme måte.

– Det er sånn at det er vanskelig å prioritere når kommuneøkonomien er stram. Jeg skjønner at fristelsen kan bli stor til å bruke pengene på andre områder. Det er nettopp derfor noe av pengene fra regjeringen nå er blitt øremerket.

Grethe Fjærvoll

Gruppeleder for Høyre i Bodø bystyre, Grethe Fjærvoll.

Foto: Adrian Dahl Johnasen / NRK

– For meg er det derimot lett å prioritere disse pengene til nettopp skolehelsetjenesten. Det gjør at man kan forebygge de som har det tungt tidlig, og dermed slipper å få problemer senere som vil utover kommuneøkomien

Men dere vil fortsatt mangle flere årsverk før dere er på nivå med Helsedirektoratets anbefalinger?

– Man kan alltids diskutere behov for antall stillinger. Jeg kan iallefall love at vi aldri skal slå oss på brystet å si at nå er vi fornøyd med hva vi har fått til, sier Fjærvoll.

Kan ikke ramme barna

Tilbake på kontoret til helsesøster Bente Arntsen er hun glad for at kommunen nå satser, selv om det fortsatt gjenstår litt.

– Jeg skjønner det er trang kommuneøkonomi, men det må ikke gå utover helsa til barn og unge. Jeg er veldig glad for at Bodø kommune nå tar tak, og kanskje på sikt kan komme opp på det nivået vi bør ligge på i skolehelsetjensten.

Og Arntsen vet hva som må til dersom skoleelever i framtiden skal unngå å møte stengte dører når de trenger hjelp hos helsesøstrene.

– Jeg vil oppfordre de høye herrer til å øremerker penger til dette i framtida. Det er det eneste som nytter, avslutter hun.