NRK Meny
Normal

– Skrikende behov for kunnskap om mat og kosthold

En fersk rapport fra Helsedirektoratet avslører at det er altfor lav ernæringskompetanse hos norsk helsepersonell. – Det er et reelt og alvorlig problem, sier direktoratet.

Uten mat og drikke, duger helten ikke.

Klinisk ernæringsfysiologer ved Nordlandsykehuset i Bodø. (F.V.) Timea Marosi, Elinor Carlsson og Elisabeth Høisæther.

Artikkelen er flere år gammel.

Bekymret:

Klinisk ernæringsfysiolog og fagkoordinator ved Klinisk ernæringstjeneste ved Nordlandssykehuset, Elisabeth Høisæther.

Klar over problemet

Fungerende divisjonsdirektør, Henriette Øien.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet nå kommet med en ny rapport om ernæringskompetansen hos norsk helsepersonell.

Klinisk ernæringsfysiolog og fagkoordinator ved Klinisk ernæringstjeneste ved Nordlandssykehuset, Elisabeth Høisæther, er bekymret.

– Denne rapporten viser tydelig at det er skrikende behov for ernæringskompetanse innenfor alle helsepersonellgrupper. Man kan bruke klinisk ernæringsfysiologer i stillinger som driver opplæring og oppfølging av disse gruppene, sier Høisæther.

Ved utgangen av 2012 var det 367 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer i landet. Over halvparten av disse er sysselsatt i sentrale deler av Østlandet.

I øvrige deler av landet er det mange ubesatte stillinger, og flere av disse stedene har man som følge av lav tilgang på kvalifisert personale valgt å ansette folk med lavere utdannelse. Dette kvalifiserer ikke til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.

Klinisk ernæringsfysiologer jobber med tilrettelegging av kosthold og ernæringsbehandling for å forebygge og forhindre ulike sykdommer og deres følgestilstander.

Manglende kompetanse

Arbeidet med ernæring ved norske sykehus er ikke tilfredsstillende i henhold til Europarådets anbefalinger og Norge ligger på jumboplass i Skandinavia. EUs ekspertgruppe peker på fem barrierer som hindrer god ernæringsbehandling:

  1. Mangel på tilstrekkelig opplæring i ernæringsfaget blant alle helsepersonellgrupper.
  2. Mangel på samarbeid mellom ulike personellgrupper.
  3. Mangel på klart definert ansvarsfordeling i forhold til planlegging og gjennomføring av ernæringsbehandling.
  4. Mangel på brukermedvirkning.
  5. Mangel på engasjement fra ledelsen.

En spørreundersøkelse blant flere tusen leger og sykepleiere i Skandinavia viste at Norge ligger dårligst an når det gjelder rutiner for ernæringsbehandling ved sykehusene.

Erkjenner mangel

Fungerende divisjonsdirektør, Henriette Øien, i Helsedirektoratet erkjenner mangelen på klinisk ernæringsfysiologer og ernæringskompetanse blant helsepersonell.

– Det er et reelt og alvorlig problem, sier hun.

I tillegg viser hun til den nylig utgitte rapporten «Ernæringskompetanse i helsetjenesten» hvor det foreslås en rekke tiltak for å bedre situasjonen.

– Det blir blant annet utgitt en rekke retningslinjer for alle ulike grupper innenfor deler av helsetjenesten der ernæring omtales i forhold til forebygging og behandling, sier Øien.

Hun legger deretter til:

– Vi styrker også ernæringskompetansen gjennom kurs og videre opplæring. Helsedirektoratet har også som mål å styrke ernæringsfaget i grunnutdanningene til helsepersonell , avslutter Øien.

Druknet i pasientarbeid

Skjønner hvorfor KEF`er prioriterer som de gjør:

Ernæringsrådgiver ved fylkeskommunen, Kari Hege Mortensen.

Klinisk ernæringsfysiolog og ernæringsrådgiver i Nordland fylkeskommune, Kari Hege Mortensen, mener at det er på grunn av for få klinisk ernæringsfysiologer tilgjengelig at ingen jobber grundig nok med rutiner og retningslinjer.

– Det handler om at vi ikke har nok klinisk ernæringsfysiologer ute i helsevesenet og mange vier tiden til pasientarbeid istedenfor administrerende arbeid. Det er ikke så rart at det blir prioritert slikt, for antallet henvisninger er stort. Det begynner å bli bedre, men det er fortsatt en lang vei å gå, sier Mortensen.

I rapporten kommer det frem at tilgangen på ernæringsfaglig spesialkompetanse i primærhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten er fraværende. Det eksisterer heller ikke et klinisk ernæringsfaglig apparat for å følge opp pasienter.

– Da jeg jobbet som klinisk ernæringsfysiolog druknet vi i pasientarbeid fordi det ikke var nok klinisk ernæringsfysiologer som kunne hjelpe til, forteller Mortensen.

I 2007 ble det gjort en undersøkelse om mat og måltider i sykehjem. 4 av 5 mente at personalet trenger mer kunnskap om ernæringsarbeid i sykehjem. Høisæther forteller at det har vært rekrutteringsproblemer i Nord-Norge og har klare ideer om hva som må til.

– Vi synes at det burde være minst en klinisk ernæringsfysiolog per avdeling på større sykehus slik at man får mer spesialisering innenfor de forskjellige sykdomsgruppene. Ernæring er et veldig vidt felt, forteller Høisæther.

Utdanning i Tromsø

Støtter UiT

Seksjonsleder forskning og utdanning ved Helse Nord, Tove Klæboe Nilsen.

Inntil nylig kunne man bare ta klinisk ernæringsfysiologi-utdanning i Oslo. Nå kan man også gjøre det i Bergen. Det ligger likevel en usikkerhet om at kun disse to vil holde. Tove Klæboe Nilsen fra Helse Nord ønsker å utvide studietilbudet.

– Vi er klare over at det er liten utdanningskapasitet for klinisk ernæringsfysiologer i Norge. Nå er det et initiativ fra Universitetet i Tromsø for å etablere en utdanning der, og det støtter vi, sier Nilsen

Hun legger også til:

– Vi har nettopp skrevet et brev til helsedepartementet der vi prøver å trekke litt i den saken. Hvis UiT klarer å få etablert dette får vi utdannet flere klinisk ernæringsfysiologer til Nord-Norge, avslutter Nilsen.

Økonomiske fordeler

Det har blitt gjort en økonomisk analyse som viser at ved forandring i livsstil, inklusiv kostholdsveiledning, rettet mot risikogrupper i samfunnet, kan man spare mye penger.

Svensk sosialstyrelse anslo i 2001 at man kan spare opptil 1,5 milliarder kroner per år i helsevesenet gjennom å forebygge og behandle underernæring.

I 2007 ble det anslått at man kan spare ca. en halv milliard kroner ved at pasienter som får ernæringsbehandling ligger et døgn mindre på sykehus.

En målrettet identifisering og behandling i primærhelsetjenesten vil sannsynligvis gi enda større helse og økonomisk gevinst. Mortensen fra fylkeskommunen sier seg enig.

– Med riktig tilpasset kosthold vil man kunne forebygge sykdommer og folk vil holde seg friske lenger. I samfunnet vårt er det lett å tenke at ernæringsbehandling er mest aktuelt i forhold til overvekt og livsstilssykdommer, men underernæring er også et utbredt problem. Det er viktig at ernæringsbehandling er systematisk, målrettet og tilpasset den enkeltes behov. Der vil helsevesenet kunne spare mye penger, avslutter Mortensen.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.