Kirsti flytter fra Bodø til distriktskommune for å ta psykologjobben få vil ha

– Det var en foreleser som en gang sa at arbeidsdagen vår er litt som en fisketrål eller et trollgarn. Du får både de store og de små sakene. Det er utfordrende, givende, faglig spennende og frustrerende, sier Kirsti Seljenes.

Siden januar har hun hatt praksis som kommunepsykolog i Bodø kommune. Men nå skal hun snart ut på nye eventyr. I sommer starter den nyutdannede psykologen i jobben som kommunepsykolog i Målselv kommune i Troms.

Da går hun fra å være en del av et team, til å bli den eneste i sitt slag i kommunen.

– Faglig kan det nok bli ensomt, så jeg er litt spent på det, sier Seljenes, som er litt mangelvare i norsk helsevesen.

Over halvparten av kommunene sliter

Norske kommuner skal ha en kommunepsykolog. Noen velger å ansette en egen, andre velger å samarbeide med nabokommunene om denne tjenesten. Likevel er det vanskelig å få tak i folk som ønsker disse jobbene.

En undersøkelse fra Sintef i 2020, viser at mer enn halvparten av kommunene i Norge mener der er meget eller veldig utfordrende å rekruttere psykologer:

– Det er nok ikke en jobb for alle, sier Kirsti Seljenes.

– Mange velger heller å jobbe i spesialisthelsetjenesten. Der er nok arbeidshverdagen litt mer forutsigbar og arbeidet mye mer definert, enn som kommunepsykolog.

Og det er distriktskommunene som sliter mest med å rekruttere psykologer, viser rapporten til Sintef.

Det mener fylkesvaraordfører i Nordland, Simon Johnsen, er et stort problem. Særlig for de unge.

– Før pandemien var psykiske plager den mest vanlige helseutfordringen hos unge. I ly av pandemien tror jeg det er enda flere som kjenner på slike utfordringer.

Johnsen har selv oppsøkt psykolog det siste året.

– Jeg sleit litt med å finne ut av meg selv. Hvem jeg er, hva jeg skal gjøre med livet mitt, hvor jeg skal bo. Slike ting som i en normal hverdag ville ha druknet. Tanker du gjerne kan diskutere med andre. Men når samfunnet er nedstengt, blir du sittende med alle disse tankene alene. Så jeg hadde et behov for å prate med noen om det, sier han.

Og det var da Johnsen innså hvordan den brutale skjevfordelingen av psykologer påvirker folk i distriktet.

I Oslo kan du oppsøke lavterskeltilbud samme dag, rett over gaten. Mens i distriktet kan du måtte vente 6 måneder, og verste fall ende opp med å betale fly og hotell selv.

– I større byer som Oslo er det opptil 5 ganger flere avtalepsykologer i forhold til innbyggere, enn i distriktet. Bor du i distriktet og har behov for noen å snakke med, kan ventelisten være veldig lang. Det er også et ikke-eksisterende privat tilbud i distriktet. Så med mindre du har råd til å reise til en større by for én time, da, sier fylkesvaraordføreren.

Han frykter det han kaller en tsunami av psykiske problemer, hvis vi ikke tar tak i skjevfordelingen fort.

Handler ikke bare om lønn

I slutten av april kom også en rapport fra et ekspertutvalg som har vurdert nordmenns psykiske helse under pandemien. Utvalget ble overrasket over hvor skjevt ressursene innen psykisk helsehjelp er fordelt i Norge.

Også president Håkon Skard i Norsk psykologforening mener skjevfordelingen kan få alvorlige konsekvenser.

– Det kan jo føre til at folk som har behov for hjelp, ikke får den hjelpen de har rett på, sier han.

Psykologforeningen erkjenner utfordringene Simon Johnsen skisserer. De mener også at det er viktig å se på hva som skal til for å få flere psykologer til distriktene.

– Det er nok naturlig å snakke om lønn som et virkemiddel. Men det er også viktig å kunne tilby solide faglige miljøer og klare ledelseslinjer, i og med at disse stillingene ofte benyttes på tvers mellom tjenester, sier Skard.

Trenger folk å snakke fag med

Kirsti Seljenes er enig i at muligheten for å ha noen å diskutere fag med er en viktig årsak til at hun takket ja til jobben i Målselv.

– Det kan være skremmende å være alene. Da er det viktig å ha noen å snakke med. Kommunene må være villig til å tilrettelegge for både faglige- og kollegiale nettverk. De må også gi oss mulighet for kompetanseheving, sier hun.

Når hun nå skal starte i jobben som kommunepsykolog i Målselv, gleder hun seg til å kunne gjøre en forskjell.

• Ny studie: Eldre ungdommer sliter under pandemien

– Vi vil blant annet starte et prosjekt for å bygge opp kompetansen til de ansatte i skole og barnehager for å kunne avdekke overgrep. Og å snakke med barn om vold og overgrep, sier Seljenes.

Men det er ikke bare det faglige som frister henne.

– Jeg synes det er viktig å frem det fine med å bo og jobbe i distriktet også. Det er fin natur, mange engasjerte folk som bidrar til å gjøre en forskjell, sier hun.

• Ung og ensom? Hold ut! Det blir bedre