Rovvilt-nemnda mener nå at enkelte kommuner må ta sterkere grep for å få ned antall elg.
– Sjå for et horn, å du salige, utbryter elgejegeren i Beiarn.
Flere elg enn noensinne
Og det er mange store og imponerende dyr å se i Tollådalen. Aldri før har jaktlaget sett så mye elg og de har jaktet her i femti år. Men oksen de har foran seg nå kan de ikke skyte. For laget har kun ei kvige og en kalv igjen på årets kvote. Til nå i år har de felt to «halvannetårs» kalver.
– Det er år og dager siden vi har opplevd noe sånt som dette. Jeg kan ikke minnes at vi har hatt så mye elg i vårt område. Så det ser kjempebra ut, sier elgjeger Knut Sivertsen, mens han speider etter nye dyr.
Elg tett på folk
Elgstammen i fylket har vokst de siste 20 årene og flere steder er elgen så tett på folk at den blir sett på som et problem. Nå mener mange at kommunene må gjøre grep for å få ned antall elg.
– Jeg har et generelt inntrykk av at kommunene ikke er flinke nok til å synliggjøre behovet for større kvoter. Det kan være at forvaltninga i kommunene har ei annen oppfatning enn folk flest av hvor mye elg det er. Men jeg tror også at mange jaktlag er bekvem med sin eksklusive rett til å jakte på disse dyrene, og dermed ikke vil ha større kvoter, sier Dagfinn Olsen, nestleder i Rovviltnemnda på fylket.
Vil skyte nærgående elg
I Beiarn oppleves ikke elgen som nærgående, men andre steder er den blitt et problem. I Ballangen har det det vært påkjørsler og elgen har også oppholdt seg nært husene. Derfor har kommunen økt årets kvote med elg som kan felles og nå må flere kommuner følge dette eksemplet.
- Les:
I en annen nordlandskommune, Gildeskål,
Ungene på Sandhornøya må ta skolebuss hver dag selv om avstandene er korte. Her må det felles flere dyr, mener Olsen.– Nå man ser at elgen trekker ned til husene og folk føler seg utrygge, da spør jeg meg om elgstammen må være så stor. Eller om det heller går an å skyte de dyrene som trekker ned til gårds, sier Dagfinn Olsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fornøyd med dagens kvote
Drøyt 30 tusen elg felles hvert år i Norge. I Beiarn har elgjegerne vokst opp med jakt og fangst i naturen. De vil ha en bærekraftig elgstamme de kan jakte på i mange år fremover. Derfor er de fornøyd med den kvoten de har fått tildelt selv om de ser at det er mye elg.
– Vi jobber jo for kjøttet. Men det er også ei fantastisk spenning. Elgen er en utrolig smart skapning, så det kreves mye av jegerne. Også flaks, forteller elgjeger Knut Sivertsen i Beiarn.