Kirken skilles fra staten

For den nye norske kirke skal sidestilles med andre tros- og livssynssamfunn.

Vedtaket karakteriseres som en historisk endring for kirken.

Gjennom endring av to paragrafer i Grunnloven avvikles statskirken.

Dette innebærer blant annet at kirken selv skal få utnevne proster og biskoper. Til nå har regjeringen hatt siste ordet.

• Kirken bedrer sitt omdømme
• Privatperson kjøpte kirke under takst
• Frykter at tårnet faller

– Stor dag

– Når vedtaket om endringer i Grunnloven gjøres mandag, er det en stor dag for oss. Det er en stor dag både for kirken og landet, sier Svein Arne Lindø.

Han er leder i Kirkerådet, og vil være til stede i Stortinget når avstemningen skjer.

– Vedtaket kommer til å bli feiret av kirkens ledelse, sier han.

De grunnlovsendringene som vedtas nå, er et resultat av det såkalte kirkeforliket, en avtale mellom alle partiene på Stortinget inngått i 2008. En grunnlovsendring må vedtas av to Stortinget med et valg mellom. Vedtaket ble derfor gjort første gang i 2009. Men det blir først gyldig når det er gjort på nytt i dag.

Tror ikke på en mer konservativ kirke

Elin Vangen, domprost i Bodø ønsker i likhet med Lindø endringen velkommen.

– Verden ser ikke ut som den gjorde i 1814. Det har kommet stadig flere trosretninger til Norge. Da er det ikke rett at vi skal være den eneste som taler på vegne av alle.

– Kommer folk til å merke noen forskjell?

– Nei, jeg tror ikke det. For dem som søker kirken til konfirmasjon, dåp og bryllup vil det fortsatt være det samme.

– Vil denne fristillingen bety en mer konservativ kirke?

– Jeg kan forstå problemstillingen, men intensjonen er at vi fortsatt skal være en inkluderende og raus folkekirke, sier Vangen.

– Hva ser du som den største utfordringen med denne endringen?

– Det vil være det samme som tidligere, nemlig å formidle budskapet på en troverdig måte som gjør at folk vil slutte opp om kirken.

• HØR FOLKS REAKSJONER PÅ SKILLET:

Fristilling

Det er to viktige endringer som skjer.

Det ene er at det blir en fristilling for Den norske kirke i forhold til staten. Det andre er at det blir likestilling mellom alle tro- og livssynssamfunn i den norske stat.

– Det er en viktig sak. Det er en kamp vi har kjempet på vegne av alle tro- og livssynssamfunn, sier Lindø.

Han ser for seg nye utfordringer for kirken når den får en friere stilling. Men medlemmene vil ikke merke overgangen i det daglige.

– Den lokale kirken vil være den samme. Den er tilgjengelig i hele landet, og den er der for oss i glede og sorg. Men kirken som institusjon utfordres til å bli enda tydeligere. Nå er vi ikke lenger en del av statsapparatet, og det utfordrer oss på innhold og det vi står for, sier han.

Ansetter biskoper selv

Etter at paragrafene 2 og 16 i Grunnloven er endret, skal det gjøres endringer i kirkeloven slik at kirkelige organer fra nå av skal utnevne proster og biskoper. Siden 1989 har kirken selv kunnet utnevne prester.

– Det er et veldig viktig prinsipp for et hvilket som helst trossamfunn å kunne bestemme hvem som skal bekle posisjoner som åndelige ledere. Dette har vi arbeidet for lenge, sier Lindø.

Når de ulike kirkelige organer har uttalt seg, vil det være kirkerådet som foretar den endelige utnevnelsen av ny biskop. Tidligere skjedde dette i kirkelig statsråd.

– Mitt håp at jeg kan kunngjøre navnet på ny biskop på vårt møte i desember i år. Det blir en historisk dag for Den norske kirke som hittil har fått tilsatt sine åndelige ledere av staten, sier Lindø.

Mer løsrivelse

Kirkeforliket fra 2008 gjelder ut inneværende stortingsperiode i 2013. Etter den tid ser kirken for seg at prosessen med løsrivelse fra staten skal gå videre.

– Neste skritt er at presteskapet ikke lengre skal være statsansatt. Det kommer de til å være i noen år til mens det forhandles med staten om en endring, sier Lindø.

Kirken ønsker å bli et eget rettssubjekt. Da vil kirken kunne overta arbeidsgiveransvaret for sine egne ansatte fra staten.