Mads Gilbert om livsviktig hjertemaskin: – Uverdig å drive med innsamlingsaksjoner

Overlege Mads Gilbert er glad for at folk samler inn penger til ambulansetjenesten, men mener det offentlige bør betale. Nå skal saken opp i Stortinget.

113 (generelle bilder) 113

Akuttoverlege og dr. med., Mads Gilbert, mener alle bilambulanser bør ha en brystkompresjonsmaskin.

Foto: Marius Fiskum / NRK

Over hele landet har det pågått, og pågår, private innsamlingsaksjoner til ambulanseutstyr som skal redde liv.

De såkalte brystkompresjonsmaskinene kan holde blodstrømmen i gang under hjerte-og-lunge-redning (HLR).

Men det er opp til sykehusene selv om de skal bruke penger på disse.

Rune og Anette Steffensen. Han jobber i ambulansen, hun har startet innsamlingsaksjon til en Lucas-maskin.

Rune og Anette Steffensen. Han jobber i ambulansen, og hun har startet innsamlingsaksjon på Spleis til en brystkompresjonsmaskin. Selv er hun butikksjef.

Foto: Svein Terje Kvalvik Eliassen

Andenes lengst nord i Nordland er et av stedene det har blitt samlet inn penger.

Der jubler de over responsen.

– Jeg er overveldet. I går kveld var vi i mål og kunne avslutte spleisen, sier Anette Steffensen.

Nok til to maskiner

Målet hennes var 330.000 kroner.

Men etter at en lokal bedrift alene gikk inn med 150.000 og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke tok resten, hadde de nok til to maskiner – og vel så det.

Nå kan mannen hennes, som jobber i ambulansetjenesten på Andenes, bruke denne maskinen i arbeidet sitt.

Samlet inn 7 millioner – kjøpte maskiner til hele sykehuset

Ambulanseforbundet har lenge jobbet for å få slike maskiner inn på lista over standard ambulanseutstyr.

Noe det ikke er i dag.

– Det er utrolig bra at folk donerer. Men det er uverdig at man må starte private innsamlingsaksjoner, sier Mads Gilbert.

Han er akuttoverlege og doktor i medisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Der ble det samlet inn 7 millioner kroner i fjor etter at en masteroppgave hadde studert nytten av maskinene.

Med god hjelp fra flere lokale innsamlinger og tre nordnorske sparebanker, som til sammen ga 400.000 kroner, kunne initiativgruppen kjøpe hele 48 slike maskiner og gi til UNN som gave.

Dermed fikk alle ambulansebilene i UNNs ansvarsområde egne brystkompresjonsmaskiner.

Gilbert, som for ordens skyld også er en tidligere Rødt-politiker, mener sykehusene er underfinansierte.

– Vi har ikke råd til å kjøpe livsnødvendig utstyr, sier han.

Etter en masteroppgave som forsket på maskinene i 2019, samlet de inn hele 7 millioner kroner. Dermed kunne de forsyne hele UNN med Lucas brystkompresjonsmaskiner.

En lokalt forankret innsamlingsaksjon ledet av fagfolk samlet inn 7 millioner til brystkompresjonsmaskinene som dekket alle bilambulansene i UNNs ansvarsområde.

Foto: privat

Skal ta det til Stortinget

Nå ser det ut til at saken blir tema på Stortinget.

Kjersti Toppe er lege og Senterpartiets helsepolitiske talsperson.

Kjersti Toppe (Sp) under Stortingets spørretime

Helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe.

Foto: Ole Berg-Rusten

Hun mener det bør gjøres en ny, nasjonal vurdering for hva som skal være standard utstyr i ambulansene på veiene.

Standard utstyr skal finansieres av offentlige midler.

– Jeg skal stille spørsmål til Bent Høie om at utstyret finansieres på dugnad. Og at avgjørelsen overlates til hvert enkelt foretak.

Helsedepartementet sa tirsdag at det er opp til sykehusene å prioritere sine midler.

Slik fungerer en brystkompresjonsmaskin

Årsaken til at en slik maskin er nyttig for ambulansearbeiderne er at den frigjør to hender.

Mennesker kan bli slitne og gi dårlige kompresjon etter hvert. Men en maskin opprettholder samme kvalitet hele tiden.

I tillegg kan pasienten fraktes i ambulanse samtidig som den får hjertekompresjon. Altså riktig trykk i riktig rytme som holder hjertet i gang.

En mann er hentet opp av det iskalde havet utenfor Skjervøy. For Stig-Håkon og Morten blir det dramatisk når mannen blir brakt livløs inn til havna.

I denne episoden av 113 brukes en Lucas kompresjonsmaskin ca. 22:30 minutter ut i episoden.

Det er omtrent 3000 hjertestans hvert år. Ifølge Mads Gilbert blir 80 prosent av livløse gitt hjerte- lungeredning av lekfolk før ambulansen er fremme.

Men når ambulansen skal frakte pasienten videre kan ikke personellet fortsette med brystkompresjoner selv fordi de er påbudt å sitte fastspente.

– Da er det umulig å gjøre rett brystkompresjon. Derfor må vi ha disse maskinene, slik at vi kan fortsette gjenopplivingen i ambulansen, forklarer overlegen.

En brystkompresjonsmaskin demonstreres i en ambulanse hos UNN.

En brystkompresjonsmaskin demonstreres i en ambulanse hos UNN.

Foto: Mads Gilbert

Anbefaler hender til kompresjon

Flere tar til orde for at det ikke må gis et inntrykk av at maskinen erstatter mennesker.

Jan Erik Haugen er ambulansearbeider, anestesisykepleier, HMS-verneingeniør og har skrevet fagbok om akuttmedisin.

– Mitt viktigste budskap er å starte hjerte-lunge-redning med en gang. Ikke tro at det ikke er noe vits fordi det ikke er en slik maskin til stede.

Selv om han mener en slik maskin utvilsomt bør være standard utstyr i enhver ambulanse, er bruken omdiskutert.

Han viser til en rapport, hvor 2020-versjonen for de internasjonale HLR-retningslinjene er ute på høring.

Her står det:

«Benytt brystkompresjonsmaskin kun dersom menneskelig kompresjon av høy kvalitet ikke er praktisk gjennomførbart.»

Kan brukes under transport

– De vitenskapelige studiene jeg kjenner til viser ikke at bruk av slike maskiner gir bedre resultater enn mennesker. Når de gis under tilstrekkelige forhold, sier Haugen.

Maskinens store fordel er at den kan brukes under transport. Men ifølge Haugen er dette heller sjeldent:

– Hovedregelen er at transport iverksettes etter at hjertet har startet igjen. Eller at HLR avsluttes på stedet hvis hjertet ikke starter. Det er bare i spesielle tilfeller at pasienten blir transportert til sykehus under pågående HLR.