Store kutt i samferdselssektoren er et av resultatene av de omfattende innsparingene Nordland fylkeskommune står overfor.
Langt mindre penger til veibygging de neste årene
I 2010 overtok fylkeskommunene ansvaret fra staten for store deler av riksveinettet med tilhørende fergestrekninger. Med dette fulgte et etterslep på veier beregnet til 8.3 milliarder.
Men på tross av at det store etterslepet stadig øker foreslår fylkesrådet å kutte i investeringsrammen fra 712 millioner i 2016 til 241 millioner kroner i 2019.
– Vi burde ha brukt dobbelt så mye penger på fylkesveiene som vi gjør i dag, men på grunn av økte utgifter og mindre overføringer fra staten, er vi helt nødt til å kutte, sier fylkesråd for samferdsel, Wilfred Nordlund.
– Hvilke store prosjekter er det dere må dytte fram i tid for å få endene til å møtes?
– Det er mange. Det er prosjekter på fylkesvei 17, prosjekter i Bodø, fylkesvei 82, tunneler og skredsikringstiltak, sier Nordlund.
I budsjettforslaget er blant annet utbedringen av fylkesvei 17 Glombergan - Setvikdalen i Meløy og Røytvika - Kilboghavn i Lurøy utsatt. Bare tunellene midt i denne strekninga, på Lia i Aldersundet skal startes våren 2016.
Vil finne ut hvilke hurtigbåtruter og ferger som kan kuttes
På grunn av det fylkesrådet beskriver som «en kraftig reduksjon i rammeoverføringer fra staten», er det satt i gang et arbeid med å tegne et nytt hurtigbåt- og fergekart.
«Det er grunn til å tro at både befolkning og næringsliv har andre behov i dag enn for noen tiår tilbake. I arbeidet vektlegges det bred medvirkning og god dialog med berørte kommuner, næringsliv og andre relevante aktører», står det i rapporten.
Det skal gjennomføres flere utredninger, blant annet en behovsanalyse der innbyggernes behov og reisevaner kartlegges.
– Nordlandsekspressen blir av mange betraktet som livsnerven langs kysten. Hva tenker dere om den?
– Vi skal se på om andre båter kan redusere utgiftene. Vi vil også vurdere å endre rutestrukturen, sier Nordlund.
– Vil det bli snakk om store endringer?
– Det blir nok endringer, men hvor store de blir, gjenstår å se.
– Hjelper ikke med gode riksveier, hvis traileren står igjen på en øy
Tidligere har NRK fortalt at Nordland er det fylket i landet som har desidert størst eksportvekst, men Nordlund kan ikke love bedre infrastruktur for å imøtekomme næringslivet.
– Veksten i næringlivet gjør jo at vi egentlig burde brukt mer penger på båttilbudet i fylket, men det har vi ikke mulighet til. Istedet må vi redusere.
Han berømmer regjeringen for satsingen på riksveier, men sier en tilsvarende satsning må skje på fylkesveiene.
– Det hjelper ikke med gode riksveier, hvis traileren står igjen på ei øy.
Når kartleggingen er gjort, vil det trolig komme kutt i båttilbudet i løpet av to år.
Fylkesrådet skriver i rapporten at hvis rammeoverføringene fra staten ikke økes, vil det bety kutt i fergetilbudet på 100 millioner kroner sammenlignet med i dag.
– Slutt å skyld på regjeringen
Margunn Ebbesen, stortingsrepresentant for Høyre, er derimot lei av at fylkesrådet skylder på regjeringen.
– Ja, det kommer mindre penger fra staten, men det betyr ikke at fylkeskommunen kan skylde på regjeringen for alle kuttene de gjør. Også i 2012 foreslo fylkeskommunen kutt i hurtigbåt- og fergetransporten i Nordland. Da hadde de ikke en blåblå regjering å skylde på.
Hun sier nedjusteringen av overføringene fra staten skyldes endringer i demografi og bosettning i fylket og at fylkeskommunen fortsatt har et stort budsjett.
– Enhver bedrift må omstille seg etter den faktiske situasjonen. Det må også Nordland fylkeskommune gjøre.
Nordlund svarer følgende til Ebbesen:
– Hun bør begynne å jobbe for økte overføringer til Nordland og ikke si at det er behov for mindre. Skal vi kunne øke eksportinntektene til staten så mye som det burde, trengs det investeringer i infrastruktur i Nordland.
Båttilbudet i Nordland vil bli gjennomgått med tanke på framtidige kutt.
Foto: Bjørnar Hansen
