Hopp til innhold

Må selv betale to tredjedeler av regninga for nytt nødnett

For å finansiere nødnettet, har politiet i Nordland sett seg nødt til å bruke av pengesekken som blant annet skulle bidra til mer politi i gatene.

Ivar Bo Nilsson i Nordland politidistrikt

Operasjonsleder Ivar Bo Nilsson er fornøyd med nytt nødnett. Men det koster.

Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK

Innføringen av det nye nødnettet har gjort arbeidsdagene til blant annet politiet bedre.

Operasjonsleder Ivar Bo Nilsson

Ivar Bo Nilsson tar imot samtaler over det nye nødnettet ved operasjonssentralen i Bodø.

Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK

– Talekvaliteten er en helt annen, og systemet er avlyttingssikkert. Dermed slipper vi å bytte kommunikasjonsplattform når vi for eksempel skal utveksle personopplysninger, sier operasjonsleder Ivar Bo Nilsson i Nordland politidistrikt.

Men et sikkert og bedre nødnett har sin pris. Årlig får de en regning på syv millioner kroner. Politidirektoratet betaler kun 2,2 millioner av denne. Resten må Nordland politidistrikt ta over eget budsjett.

– Det betyr at vi har mindre penger å bruke på andre ting. Mindre politi i gatene og mindre mulighet til å investere i nytt utstyr er noen av konsekvensene, sier lokallagsleder Geir Nordkil i Politiets Fellesforbund.

I Nordland har politimesteren 50 ledige politistillinger, men dårlig økonomi gjør at hun ikke har råd til å ansette nye folk. Årsaken er dårlig økonomi og ekstra regninger – blant annet for nytt nødnett.

Fikk ikke midler til prosjekt

Tillitsvalgt i politiets fellesforbund Geir Nordkil i Salten politiditrikt

Tillitsvalgt Geir Nordkil mener både omstillinga gjennom prosjektet og nødnettet burde vært fullfinansiert.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Nordkil har enda et eksempel som han mener bidrar til underfinansiering. I et nytt prosjekt som heter «Prosjekt nye politidistrikt» er fire personer engasjert på fulltid i forbindelse med sammenslåingen av de tre forhenværende politidistriktene i Nordland.

I overkant av fem årsverk skal brukes på prosjektet. I tillegg kommer utgifter til reise- og møtevirksomhet. Alt må tas fra eget driftsbudsjett, forteller Nordkil.

– Nok et eksempel på at vi må ta ressurser fra den daglige driften. Vi har ikke fått noe ekstra midler for å få gjennomført dette. Når man nå skal etablere et nytt politidistrikt, er det en utfordring å få hverdagen til å gå rundt med hensyn til økonomien. Det gir en dårlig start.

Han savner midler som kunne forenklet omstillingsprosessen.

– Prosjektet skal lede oss over til noe som er bedre. Men når du skal lede en sau over til et beite som er bedre, må man også sørge for at sauen kommer seg levende over på det nye beitet.

Alle distriktene sliter

Frede Hermansen

– Reformen må få lov til å bli gjennomført før vi kan forvente å se noen vesentlige effekter av den, sier Frede Hermansen i Politidirektoratet.

Foto: Politidirektoratet

Avdelingsdirektør Frede Hermansen i Politidirektoratet forteller at de har en god dialog med politidistriktet om hvordan man skal møte de økonomiske utfordringene som både distriktet og politiet generelt står overfor.

Han påpeker at politidistriktene har fått tilført egne midler for en del prioriterte tjenesteområder.

– Tiltakene som ligger i reformen vil være viktige virkemidler for å bedre økonomien på sikt. En reformperiode kommer på toppen av ordinær drift, og det gjør at både politidistriktet og etaten totalt sett går inn i en krevende periode mens det foregår større strukturelle endringer.