Statoil deltar sammen med flere selskaper i oljeletingen utenfor New Foundland og Labrador, og da selskapet ble operatør på en lisens, kom kravene fra myndighetene om samfunnsengasjement.
– Vi gir penger til tiltak i lokalsamfunn, støtter forskning og utvikling og kjøper varer og tjenester fra lokale bedrifter, sier Caron Hawco i Statoil Canada. Hun deltar på en konferanse i regi av Nordområdesentret i Bodø, der hun fortalte om forholdet mellom befolkning, myndigheter og oljeindustrien.
Fiskere og oljenæring hånd i hånd
For mange nordmenn, og særlig dem som arbeider for å bygge en oljenæring i Nord-Norge, er dette interessant, særlig når mange føler Statoil virker å være skeptiske til å satse på ilandføring av gass fra havområdene utenfor Helgeland.
Canada har i tillegg systematisert hvordan fiskere og oljenæring skal arbeide sammen for å unngå konflikter. «One Ocean» er en organisasjonen der partene snakker sammen før problemene oppstår, sier Maureen Murphy Rustad.
Også hun holder foredrag på Nordområdesentrets konferanse.
– Vi er en frivillig organisasjon med god kontakt til våre sentrale myndigheter, sier hun.
– Gjør som Canada
Professor Johan Petter Barlindhaug ved Nordområdesentret i Bodø ønsker at Norge tar etter Canada.
– I Lofoten og Vesterålen må vi tvinge partene til å løse uenighete som har oppstått, sier han. Jeg mener det er på tide med en organisasjon som «One Ocean» i Nord-Norge, og der vi har fokus på forholdet mellom olje- og fiskerinæring Lofototen og Vesterålen, sier Barlindhaug.