Lyn og torden er sjeldnere på vinteren, men kraftigere

Lyn og torden blir gjerne ansett som et sommerfenomen.

Men det stemmer ikke helt. Det er dog mye mindre vanlig med lyn og torden i vinterhalvåret.

I november 2021 ble det for første gang sendt ut farevarsel for lyn på vinterstid.

På tirsdag er det ventet tordenvær i nordlige deler av Nordland, og det er nokså uvanlig.

Det kan klimavakt hos Meteorologisk institutt, Reidun Skaland, fortelle.

Hvordan oppstår lyn og torden?

Sommeren ofte byr på varmere vær og høyere luftfuktighet.

For at lyn og torden skal dannes må vi ha ustabile værforhold – en rask temperaturforandring med høyden, forklarer hun.

Om sommeren er dette vanlig, spesielt i Sørøst-Norge, fordi sola varmer opp bakken. Noe som fører til at lufta nærmest bakken også blir varm.

– Den varme lufta er lettere enn den kalde lufta og stiger. Når den fuktige lufta stiger vil den avkjøles og kunne danne en bygesky.

I ustabil luft kan skyen bevege seg raskt oppover og skape mye vind. Det vil til slutt dannes regndråper, snø eller hagl som vil dra lufta nedover og lage en kraftig vind nedover.

Dette skaper store elektriske spenningsforskjeller inni skya – med andre ord: lyn og torden.

Om vinteren foregår det en litt annerledes prosess.

Størst effekt på vinterstid

På vinterstid er det ikke soloppvarming av bakken som er drivkraften.

Da oppstår tordenvær gjerne langs kysten fordi havet er varmere enn lufta.

– Gjerne når det kommer kald luft fra Grønland, sier klimavakten.

Da dannes det bygeskyer over havet, som driver inn mot kysten og skaper nedbør og lynaktivitet når luftmassene stiger over land.

Lynnedslagene om vinteren kommer fra en lavere del av skyen. Derfor er det mer elektrisitet igjen i lynet når det treffer bakken og effekten av lynnedslaget blir større.

Flere lynnedslag langs kysten på vinteren

– Om vinteren er det langs kysten fra Vestlandet og nordover at det er flest lynnedslag, mens om sommeren er det i Sørøst-Norge og Finnmarksvidda det er flest, forteller Skaland.

Om vinteren er det generelt få lynnedslag sammenlignet med om sommeren.

Derfor er det totalt sett for året mest lyn i Sørøst-Norge og på Finnmarksvidda og minst lynaktivitet langs kysten i Nord-Norge og i deler av fjellet i Sør-Norge.

Hvor mange lynnedslag det er i Norge hvert år, varierer veldig. Statistikken går tilbake til 2014. Det året ble det registrert over 660.000 lyn, hvor over halvparten fant sted i juli.

Men i 2017 ble det registrert mindre enn 39.000 lyn, opplyser Skaland.

– Men det blir registrert i underkant av 300 lyn per vintersesong.

Hva må man tenke over når det er tordenvær?

Ifølge Skaland er det flere ting man burde tenke på om man befinner seg i tordenvær:

• Ikke gå inn under trær.
• Ikke vær på steder der du blir det høyeste punktet, for eksempel på en åpen slette. Da er det i så fall lurt å legge seg ned.
• Ikke dra på fiske- eller badetur.