NRK Meny
Normal

Luftforurensning skyld i 450.000 dødsfall i Europa

Svevestøv koster det europeiske samfunnet dyrt, slår en ny EU-rapport fast.

Mo i Rana

NÆR GRENSEN: Her i Mo i Rana har svevestøv lenge vært et velkjent problem. Per 1. desember har kommunen 34 døgnoverskridelser av 35 tillatte idet det gjenstår én måned av året.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Seksjonssjef Siri Sorteberg i Statens Forurensningstilsyn.

REAGERER: – Tallene er urovekkende, sier seksjonsleder Siri Sorteberg i klimaavdelingen hos Miljødirektoratet.

Foto: John Petter Reinertsen

Luftforurensning er det miljøproblemet som utgjør størst helserisiko for europeere, ifølge Det europeiske miljøbyrået (EEA).

I en ny rapport har de estimert at luftforurensning var årsaken til anslagsvis 458.000 tilfeller av for tidlig død i 2011.

Ifølge rapporten blir over 95 prosent av alle europeere i byer eksponert for nivåer av luftforurensning som Verdens helseorganisasjon vurderer som helseskadelig.

– Det er første gang Norge inngår i statistikken. Tallene er urovekkende, sier seksjonsleder Siri Sorteberg i klimaavdelingen hos Miljødirektoratet.

Hun forteller at rapporten gir et klarere bilde enn tidligere med tanke på de negative effektene som svevestøv har på folkehelsa.

– Særlig luftkvaliteten i de store byene byr på utfordringer, slår rapporten fast. Både nivåene av nitrogendioksid og grenseverdiene for PM10, altså svevestøv, er mange steder over de grenseverdiene som EU har satt.

– Fører til at flere får helseplager

Svevestøv er en fellesbetegnelse på ulike typer partikkelforurensning som havner i lufta som følge av blant annet veislitasje og industri.

Partiklene er så små at de kan havne i lungene våre, og øke faren for blant annet kreft.

– Svevestøv kan påvirke helsen, fordi støvet kan bære både allergener og bakterierester, sier seniorforsker Dag Tønnesen hos Norsk institutt for luftforskning.

Helseeffektene kan bli synlige også ved konsentrasjoner som er under de fastsatte grenseverdiene, sier seksjonslederen hos Miljødirektoratet.

– Svevestøv fører til at flere får helseplager, i tillegg til at plagene forsterkes hos dem som allerede har problemer, fastslår Sorteberg.

De byene med mest svevestøv
Foto: Miljødirektoratet

– Jobber på mange fronter

Forurensningsforskriften tillater overskridelser på maksimalt 35 dager per år. Grensen går ved 50 milligram svevestøv per kubikkmeter luft. I den industritunge byen Mo i Rana hadde de per 1. desember 34. døgnoverskridelser.

Allan Berg

– I fjor hadde vi 12 døgnoverskridelser, i år har vi så langt 34, forteller miljøvernrådgiver Allan Berg i Rana kommune.

Foto: Frank Nygård / NRK

– Vi jobber med denne problematikken på mange fronter for å redusere mengden svevestøv, sier miljøvernrådgiver Allan Berg i Rana kommune.

Han beskriver problemet som sammensatt.

– I fjor hadde vi 12 døgnoverskridelser, i år har vi så langt 34. Det betyr at vi ikke har hundre prosent kontroll. Samtidig har vi klart å redusere mengden svevestøv totalt sett når man ser tilbake på de ti siste årene.

– Hva er utfordringen i Rana?

– Klimaet er helt klart en utfordring for vår del. Med kalde, tørre perioder blir konsentrasjonen høyere. Og omvendt, hvis mildværet her i Rana vedvarer ut desember, så kan vi klare å holde oss under maksgrensen dette året med knapp margin.

– Ønsker å skjerpe inn

I fjor var det Stavanger som var verst i klassen med 51 overskridelser. Deretter fulgte Drammen, Oslo, Grenland og Trondheim.

– Det er kommunen som har ansvaret for å følge opp når konsentrasjonene nærmer seg maksgrensen. Vi kan varsle tvangsmulkt hvis ikke kommunen følger opp og gjør jobben med å utrede problemet, sier Sorteberg hos Miljødirektoratet.

For å imøtegå de helserelaterte utfordringene knyttet til svevestøv, ønsker direktoratet å skjerpe inn grenseverdiene i Norge, slik at de blir strengere enn ellers i EU.

– Vi har sett nytteverdien i sammenheng med hva det vil koste samfunnet å skjerpe inn grensene. Regnestykket vi har gjort, viser at man vil komme i pluss hvis man skjerper inn grensene, avslutter Sorteberg.