Endret trusselbilde gjør at Forsvaret vil spre jagerflyene: – Positivt, men jaggu på tide

Russlands angrep på Ukraina har gjort at Luftforsvaret nå setter fart på planene om å kunne spre jagerflyene bedre, i et såkalt spredningskonsept.

– Målet er å gjøre det mer utfordrende for en fiende å ta ut våre fly, sa sjef for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland til NRK, mandag.

Han er klar på at det er det nye trusselbildet som har fått Luftforsvaret til å endre strategi.

– Det er et beskyttelsesverktøy. Trusselbildet har endret seg det siste året. Vi jobber med å kunne spre flykapasiteten vår, når situasjonen tilsier det, både lokalt, regionalt og internasjonalt, sa Folland.

– Positivt

For ti år siden så verden annerledes ut. Forsvaret skulle spare milliarder, og både forsvarssjefen og flertallet på Stortinget ville kraftsamle de militære styrkene to steder i Norge – i Trøndelag og i Ofoten.

Resultatet ble at kampflybasen i Bodø og Andøya flystasjon ble vedtatt nedlagt.

Stein-Håkon Eilertsen er leder for Norges Offisers- og spesialistforbund på Andøya. I årevis har han argumentert mot nedlegging på strategiske Andøya, for å samle alle eggene i en kurv på Evenes.

Han er fornøyd med at forsvarsledelsen ser på muligheten for å kunne spre jagerflyene sine utover et større område.

– Det er positivt, men jaggu på tide, sier Eilertsen.

Og legger til:

– Viktigheten med spredning av flybaser er noe jeg og mange flere har påpekt helt siden 2015, da Andøya flystasjon ble foreslått nedlagt. Men vi talte for døve ører, for luftvern skulle som kjent fikse alt.

– Er dette et «velkommen etter»?

– Det er en klisje jeg ikke har lyst å bruke, men egentlig er det jo det. Vi var mange fagpersoner med relativt god kompetanse som advarte. Men det avfeid om at vi var bedrevitere og hadde en gammeldags måte å tenke på, sier Eilertsen.

Han er klar på at det er på tide at også forsvarsledelsen får opp øynene for den situasjonen man har kommet i.

– Spredning er et godt supplement.

I dag er kampflybasen på Ørlandet i Trøndelag hovedbase for F-35 jagerflyene.

Til nå er det kommet 37 slike fly til Norge av bestillingen på totalt 52 fly.

Evenes i Nordland er såkalt fremskutt base for jagerflyene.

Her står to fly hele tiden i Quick Reaction Alert (QRA)-beredskap for NATO, og overvåker norsk luftrom.

Hvilke områder det er aktuelt å forflytte kampflyene til, er gradert informasjon.

– På høy tid

Jacob Børresen er tidligere flaggkommandør, militær sekretær for Forsvarsministeren og har ledet militære operasjoner og øvelser.

Han reagerer på samme måte som Norges Offisersforbund på Andøya.

– Det var på høy tid. Dette er noe som vi som steller med militærteori har hevdet hele tiden.

– Vi har hatt vanskelig med å forstå hvorfor Luftforsvaret og forsvarsledelsen ikke har vært opptatt av dette i større grad. Den eneste forklaringen er at man har vært ensidig opptatt av å spare penger.

Han er klar på at Forsvaret får for små bevillinger.

– Regjeringens utfordring i dag er at økningen i forsvarsbudsjettet på langt nær er nok til å gjenreise Forsvaret til å bli et troverdig og relevant forsvar.

Samtidig mener han at mulighetene for å få på plass et godt spredningskonsept har blitt enklere når Sverige og Finland er på vei inn i Nato.

– Da får man tilgang til et større antall spredningsbaser og muligheter. Svenskene har dessuten etablert et spredningskonsept med bruk av veier og desentralisert logistikk som vi kan tre rett inn i om vi vil. Og dermed har vi på en måte fått løst spredningsutfordringene våre.

Børresen mener at dagens situasjon ligner på den man så på slutten av 1930-tallet i Norge. Skiftende regjeringer mente at sannsynligheten for at Norge ble angrepet var veldig liten. Dermed var det ikke nødvendig å bruke mye penger på Forsvaret.

– Men når da andre verdenskrig bryter ut, så setter man i gang med voldsomme ekstrabevilgninger. Men da var det for sent.

Forsvaret: – Ingen ny erkjennelse

Generalmajor Rolf Folland avviser at spredningskonseptet Forsvarer nå diskuterer er noe nytt.

– Dette er ingen ny erkjennelse. Dette er en vanlig måte å operere luftstyrker på i krise eller krig. Norge har vært i dyp fred i flere tiår. Med den usikre situasjonen i Europa, setter vi inn ekstra ressurser på å oppdatere planverk og utvikle moderne understøttelseskonsept for de nye kampflyene, sier Folland til NRK.

Hvor flyene er stasjonert i fredstid er heller ikke avgjørende, ifølge sjefen for Luftforsvaret.

– Et spredningskonsept for krise eller krig handler ikke om hvor vi er stasjonert i fredstid. Det handler om å kunne beskytte flyene våre når situasjonen tilsier det. Da må vi på den ene siden ha tilstrekkelig luftverndekning på Evenes og Ørland, sier Folland.

Og legger til:

– Men vi må også være i stand til å spre flyene på både militære og sivile flyplasser i for eksempel Norge, Norden eller Storbritannia. I fredstid må vi være samlet for best mulig ressursutnyttelse.