– Det høres litt jålete ut å skrive selvbiografi, men det er nå det forlaget vil ha. Det er en stor jobb å skrive bok, og den må jo inneholde noen nyheter, sier Valla fra hytteveggen i kolonihagen i Oslo.
Hun har nettopp servert sin berømte kokekaffe fra kjelen som skal «lukte bål, skog og mark» og er i strålende humør. Fremdeles plages hun av vond rygg og akillesskaden, men en nyinnkjøpt terrengsykkel blinker i sola og bærer bud om at hun fortsatt er aktiv i Marka.
Gåturene med statsministeren er det slutt på, men kanskje kan de finne nytt fellesskap i syklingen?
– Ja, kanskje jeg kan treffe ham på sykkel? Han har jo vært her på hytta noen ganger, men nå har jeg ikke sett ham siden januar/februar i fjor, sier Valla.
– Forferdelig
Hun er foreløpig kun i researchfasen, og noen store nyheter fra boka vil hun ikke røpe. Men den tidligere LO-lederen legger ikke skjul på at det var mange som skuffet henne da det stormet som verst i 2007.
– Det var enorm omvending av livet. Måten det skjedde på var helt forferdelig. I ettertid er det kanskje blitt enda verre. Det er ganske sterkt når jeg nå tenker over hva enkelte fikk seg til å si, sier hun.
Ved inngangen til 2007 ble Gerd-Liv Valla kåret til Norges mektigste person. Hun hadde god kontakt med statsministeren. Nå har hun ingen politiske verv og samtalene med Jens er over.
– Jeg synes det var ganske rart, ganske sterkt, at han samme dag som Fougnerutvalget kom med sin rapport, sa at vi ikke skulle gå tur lenger. Jens er en god kommunikator. Hva jeg videre skal si om ham, må jeg få komme tilbake til.
Ikke bitter
Kjell Bjørndalen, Per Østvold, Martin Kolberg, Jens Stoltenberg og en rekke andre av toppene i LO og Arbeiderpartiet fikk ærlig og uærbødig omtale av Gerd-Liv Valla i boka «Prosessen» som kom ut i fjor.
Fremdeles kan hun bli sint når hun tenker på enkelte av aktørene i saken, som i utgangspunktet handlet om henne og eksvenninnen Ingunn Yssen. Spesielt gjelder det utvalgsleder Jan Fougner og de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy, som hun vurderer å klage inn for Helsetilsynet.
– Det kan virke som du fortsatt bærer nag og er bitter på flere av dem som var involvert i saken?
– Jeg vil heller si at jeg er forbannet. Det er en mer presis beskrivelse, sier Valla.
– De fleste ser på deg som en beinhard kvinne og husker det du sa om at du ikke var noen pusekatt. Er du komfortabel med å ha skapt et slikt inntrykk?
– Mange har sagt at det ble større takhøyde i LO da jeg ble leder, men slike utsagn har jo druknet i alt det andre. Det var kanskje dumt å si på den pressekonferansen at jeg ikke er noen pusekatt, men jeg hadde aldri blitt LOs første kvinnelige leder uten å være tøff.
– Må si ifra
Bildet av en illsint Gerd-Liv Valla gikk sin seiersgang i mediene da Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen la fram sitt forslag til sykelønnsreform. Og forslaget ble da også vraket.
I dag er det den sindige Roar Flåthen og ikke den hissige Gerd-Liv Valla som leder LO. Men når den nye lederens navn dukker opp, holder Valla tann for tunge.
– Han har vært igjennom et tariffoppgjør som medlemmene sa ja til og som på mange måter var godt. Ellers tror jeg jeg skal vente til neste bok med å si noe mer om LO og LOs ledelse.
Hun vil ikke svare på om de to har kontakt med hverandre, men understreker at LO må vise tenner selv om Arbeiderpartiet sitter i regjering.
– Samarbeidet med Arbeiderpartiet og andre partier må ikke hindre LO i å si ifra når man er uenige om ting.
– Savner du den egenskapen hos Roar Flåthen?
– Jeg synes det er for tidlig å si noe om det. Men den samlede arbeiderbevegelsen blir ikke sterk av at LO holder kjeft. Det er snarere tvert om, sier Valla.