Karoline (25) kjemper for blinde Theos (3) rettigheter: – Min sønn er for liten til å klage

Karoline Hansen frykter hennes blinde sønn skal falle utenfor samfunnet og skremmes av hvor lite fokus det er på universell utforming i kommunene. Kun en femtedel av dem har svart henne på tre måneder.

Karoline og Theo

Theo (3) er helt avhengig av hjelp til mye i hverdagen. Mamma Karoline jobber for at han skal få de samme mulighetene som andre barn.

Foto: Privat / Privat

Universell utforming bygger på tanken om at tjenester skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå.

For Karoline Hansen ble det naturlig å kjempe for at dette skal forbedres i Norge da hun for drøyt tre år siden fikk sønnen Theo. Sammen med andre medlemmer i organisasjonen Løvemammaene jobber hun hardt for saken.

– Dette er min hjertesak, og jeg fant ut at vi skulle spørre alle kommunene i Norge hvordan de arbeider med utfordringene, sier hun til NRK.

Tre måneder senere har hun kun fått svar fra 18 prosent av landets kommuner.

Dette skremmer henne.

Karoline og Theo

Karoline ble mamma for Theo for drøyt tre år siden. Siden da har hun kjempet for at han og andre i lignende situasjoner skal vokse opp med de samme mulighetene som alle andre.

Foto: Privat / Privat

Ikke lovpålagt å svare

Karoline forteller at Theo, på tross av diagnosen, er en glad og sprudlende gutt. Han snakker bedre enn de fleste på hans alder, og forklarer selv at han ser med hendene.

– Han har aldri uttrykt at han er lei seg for at han er blind. Han bare poengterer det. Men om han forstår betydningen av det, eller omfanget, det er jeg ikke sikker på.

– Hvilke ting er det som er vanskelig for ham i et samfunn uten universell utforming?

– Mange ting. Lyskryss og gangfelt må ha lyd. Det bør ikke være fortauskanter eller brosteiner. Han er avhengig av ledelinjer og gode merkinger. Det er veldig mange momenter, svarer Karoline og legger til:

– Jeg synes det er trist at det ikke er mer fokus på dette fra kommunene rundt omkring i landet.

Bakgrunnen for at hun sier kommunene ikke arbeider godt nok handler om det nevnte spørreskjemaet Løvemammaene sendte til alle kommunene i landet.

– Det er tre måneder siden vi sendte ut det første brevet. Flere kommuner påpeker at de ikke er lovpålagt å svare oss. Ingen av dem som har svart har en utarbeidet plan for universell utforming.

– Det er fryktelig skremmende.

Uoversiktlig

Siv Bremnes i Norges Blindeforbunds fylkeslag i Nordland forteller at det ofte er vanskelig for kommunene å forstå hva som kreves.

– Dessverre oppleves det nok som utfordrende. Vi får mange henvendelser fra ulike aktører. Vi forsøker å veilede dem, men dette er innfløkt og vi sitter ikke med den hele kompetansen.

Bremnes understreker at hun opplever at mange virker å ha et ønske om å få det til.

– Det er gjort en del grep flere steder, men jeg har vært ansatt i blindeforbundet i 14 år og ser at det ofte blir to skritt frem og to skritt tilbake.

Karoline presiserer at dette handler om mange i samfunnet.

– Dette gjelder ikke bare blinde. Det handler om dem i rullestol, hørselshemmede, eldre, svake. Til og med de med barnevogn har behov for universell utforming.

Frykter Theo skal falle utenfor

Stang understreker at kommunene har mye å forholde seg til, blant annet likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser om universell utforming. Denne plikter kommunene til å arbeide aktivt og målrettet for likestilling og mot diskriminering.

Dette er liten trøst for Karoline, som frykter Theo vil bli rammet av det hun mener er for dårlig arbeid med å sikre universell utforming.

Theo er en blid kar.

Theo er blid og glad, men Karoline frykter arbeidet med universell utforming i Norge ikke er godt nok og at han potensielt kan falle utenfor.

Foto: Privat / Privat

– Min sønn er for liten til å klage selv. Som mor prøver jeg å verne ungene uansett hva. Men det føles feil å bruke masse tid og energi på å kjempe for ting som burde vært fikset av dem som sitter med styringsmakten.

– Jeg er veldig redd for at Theo ikke skal inkluderes i samfunnet gjennom oppveksten. At han ikke skal få de mulighetene han skal ha. Det er jeg som mor som kjemper for at han skal få det, men jeg mener dette er samfunnets jobb.

Stokke i Kulturdepartementet er rask med å påpeke at Karolines engasjement, uavhengig av hvordan per nå jobbes i kommunene, er viktig.

– Det er viktig at engasjementet fra organisasjoner og enkeltpersoner verdsettes og ivaretas. De er viktig for lokaldemokratiet og utvikling av gode lokalsamfunn.

Mener kommunene jobber bra

Statssekretær i Kulturdepartementet, Gunhild Berge Stang, forteller at de koordinerer arbeidet med universell utforming i regjeringen.

– Ansvaret for gjennomføring av universell utforming ligger hos både offentlig og privat virksomhet gjennom lover, forskrifter, standarder og politiske føringer.

Gunhild Berge Stang

Statssekretær i Kulturdepartementet, Gunhild Berge Stang.

Foto: Fabian Ubeda / NRK

Alle tre er enige i at det er komplekst, men Stang deler ikke Karolines meninger om at kommunen på generelt grunnlag gjør en dårlig jobb.

– Vårt inntrykk er at det står bedre til med kommunenes arbeid med universell utforming enn undersøkelsen til Løvemammaene gir inntrykk av. Vi vet for eksempel at mange kommuner jobber kontinuerlig med å kartlegge status for universell utforming.

Helt perfekt er det imidlertid ikke.

– Det gjenstår fremdeles arbeid i flere sektorer før vi kan si at Norge er universelt utformet.

Anne Gamme i KS er fagleder for myndighetskontakt i Helse og velferd. Hun sier manglende svar fra kommunene ikke kan sees på som et barometer for at kommunene gjør dårlig arbeid.

– Det kommer svært mange undersøkelser og rapporteringskrav inn hver eneste dag som skal besvares. Det er ikke realistisk at kommunene i denne situasjonen kan svare ut alle spørsmål fra alle organisasjoner. Kommunene må prioritere det som er mest presserende i pandemien sammen med det ansvaret de har for tjenester til den enkelte innbygger lokalt.