NRK Meny
Normal

Lokaliseringskamp la overgrepsmottak på is: – Slå sammen flere kommuner

Politisk uenighet gjør at Helgeland står uten overgrepsmottak. – Det er fryktelig trist. Ordførere skal være ansvarlige ledestjerner, sier Margunn Ebbesen (H) i Justiskomiteen.

Margunn Ebbesen om overgrepsmottak

I dag er det til sammen 24 overgrepsmottak i landet. Ni på Østlandet, to på Sørlandet, fire på Vestlandet, fem i Midt-Norge og fire i Nord-Norge. Bare ett av dem ligger i Nordland, og det mener stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (innfelt) er for lite.

Foto: NRK/Privat

NRK fortalte tidligere i dag om innbyggerne i Helgelands-regionen som står uten overgrepsmottak fordi de 18 ordførerne i regionen ikke klarte å bli enige om hvor mottaket skulle ligge.

– Bak denne lokaliseringskrangelen ligger det mange såre skjebner. Dette er svært alvorlig. Voldtekt er en fryktelig opplevelse, og det er avgjørende at de som opplever overgrep blir tatt imot på en god og forsvarlig måte. Ikke minst når man skal anmelde, er det viktig at bevisene er sikret, sier stortingsrepresentant Margunn Ebbesen, som også sitter i justiskomiteen.

Hun mener ordførerne har opptrådt uansvarlig når de setter lokaliseringskamp foran innbyggerne sine.

– Ordførerne har et ansvar. De skal være ledestjerner. Da må de kunne løfte blikket og forsikre innbyggerne sine at dette skal vi få til. Isteden glapp muligheten fordi ordførerne nok en gang krangler om lokalisering.

Færre kommuner, mindre krangel

Ebbesen sier utfallet av denne saken er et godt argument for å slå sammen kommuner.

– Dette er ikke første gang de 18 kommunene på Helgeland ikke klarer å bli enige. Derfor må vi spørre oss om vi har de rette kommunegrensene. Vi må ha fokus på tjenestene vi skal levere, mener Ebbesen.

Kun ett mottak i Nordland

I Nordland fylke er det 80 mil med vei fra Bindal i sør til Andenes i nord. Kun Salten-distriktet, som ligger omtrent midt i, har et overgrepsmottak. Det ligger i Bodø.

Politiet mener situasjonen for overgreps- og voldtektsofre på Helgeland er kritisk.

– Det ene er at de som har opplevd overgrep blir utrygge når de møtes av usikre leger som skal undersøke og hjelpe dem. Det andre, vel så alvorlige, er at kvaliteten på bevisene kan bli dårlig, sier politibetjent Christina Sørensen i Nordland politidistrikt.

I 2011 sendte Fylkesmannen et brev til helgelandskommunene hvor de ble bedt om å bidra økonomisk til et interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen. Mosjøen ble valgt på grunn av geografisk plassering og fordi de allerede har Senter Mot Incest og Seksuelle Overgrep (SMISO).

– Arbeidet med å få på plass mottaket i Mosjøen godt i gang. Men helgelandskommunene ble ikke enige om hvor mottaket burde plasseres, og planene ble lagt på is, fortalte Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl (Ap).

– Det haster

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen sier det haster å få et overgrepsmottak på plass, og selv vil hun være en pådriver.

– Denne saken må på bordet igjen. Dersom kommunene ønsker et slikt mottak, skal jeg være en bidragsyter. Samtidig håper jeg at ordførerne på Helgeland har lært av dette. Det blir mange nye runder, og da må vi løfte oss. Vi skal diskutere sykehus, da må vi prøve å legge lokalisering bak oss og tenke tjenestene for innbyggerne våre.

Brønnøy og Rana kommune var to av kommunene som i 2010 ikke ville være med på etableringen av et overgrepsmottak i Mosjøen. Helse og sosialsjef Kåre Nordnes i Rana avviser at det handlet om politikk.

– Vi mente den gang at dette ikke var en kommunal oppgave, men en jobb for spesialisthelsetjenesten, det vil si sykehusene. Det kreves spesialkompetanse. Det mener vi fortsatt, sier Nordnes.