Lokalhistorie tar av på Facebook

– På Facebook er det plass til alle sin historie. Det er det ikke i historiebøkene, sier Ole Martin Bendiksen.

Han er medlem av gruppen "Kjerringøy før og nå" som per dags dato har 670 medlemmer.

Kjerringøy er mest kjent for sitt handelssted, som var et av de største og rikeste handelsstedene på 1800 tallet.

Ole Martin Bendiksen (24) har som mange andre på hans alder en meget veldokumentert barndom.

– Jeg har nettopp scannet bildene som moren min har tatt av min oppvekst, og det er nok rundt 1300 bilder. Det er også noen digitale, sier han til NRK.

Men det er det ikke alle som har, og derfor er Facebook veldig nyttig.

Mange nye historier

Der deles det mange bilder som medlemmene har samlet opp igjennom tiden, og en relativt dårlig dokumentert tid har fått nytt liv.

– Gjennom Facebook får man en kjempedokumentasjon på hvem folk er, og kommentarfeltene gjør at alle kan komme med innspill. Mye kommer frem her som man ikke finner i historiebøkene, forteller Erika Søfting.

Hun er konservator på Kjerringøy Handelssted, medlem av Kjerringøy historielag og Facebook-grupper "Kjerringøy før og nå".

– Det er veldig spennende å nøste i egen historie, men også å bli kjent med andres og lære nye ting om deres familiehistorie, sier Søfting til NRK.

Og ved hjelp av Facebook har Erika funnet mange morsomme historier hun ikke visste om fra før.

(Saken fortsetter under bildet)

– På det bilde er fire av mine barns tippoldeforeldre. Etterpå fant jeg ut gjennom Facebook at huset som vi nylig har kjøpt på Kjerringøy er det huset som en av dem har vært med på å bygge, forteller Søfting.

Men historien slutter ikke der.

– Jeg fant også ut at hun hadde vært med på NRK sitt radioprogram "Søndagsposten" hvor hun synger to sanger. Dette har jeg hørt på, og selv om vi aldri har møttes før var det utrolig å høre stemmen hennes, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Dette bildet er også delt på Facebook, og ble personlig overlevert til den lille jenta i regntøy bak Ullmann.

Den lille jenta er Hanna Marie Wang, som var statist i filmen bare åtte år gammel.

Hun forteller at hun var meget stolt da bildet ble overlevert til henne.

– Skaper nærhet til egen historie

Jan Hagenes har drevet med slektsforskning i over 20 år og er leder for DIS-Salten Slektshistorielag.

Han er begeistret over digitaliseringen.

– Det er mange som har veldig stor glede av dette. Og det gjelder ikke bare de eldre, men vi ser at den yngre generasjonen tar del i slektsforsking i større grad nå som mulighetene er større, sier Hagenes til NRK.

Han mener at slektsforskning skaper nærhet til egen historie.

– Det er gøy å se disse bildene fra sin egen barndom, det vekker mange minner.

Han syns det er fint at så mange unge også engasjerer seg.

– De unge har også mer datakunnskap, og har ofte lettere for å finne frem til sånne ting enn de eldre.

Er du med i en lignende gruppe?