Mener Sverige skryter på seg «Europas største» mineralfunn

Den nordsvenske gruvebyen Kiruna har en av verdens største konsentrasjoner av jernmalm.

Forekomsten er mer enn 4 kilometer lang og har form som en plate, som stikker 60 grader mot dypet.

Allerede i 1898 åpnet svenskene sin første malmgruve i Kiruna. Siden 1902 har tonnevis med jernmalm blitt fraktet på Ofotbanen til Narvik og sendt videre ut i verden.

Før helga meddelte det statseide gruveselskapet LKAB at de hadde gjort Europas største funn av sjeldne jordartsmetaller (Rare Earth Elements – REE), drøyt en time fra grensa til Nordland.

Verken smarttelefonen, PC, elbil eller moderne TV-er fungerer uten jordartsmetaller.

LKAB anslår at det finnes rundt 1 million tonn av jordmetallene i feltet, som er oppkalt etter den svenske geologen Per Geijer. – En gullgruve, jubler den svenske regjeringen.

– Ikke størst

Uttalelsen får både regiongeolog Vestfold og Telemark og Norges Geologiske undersøkelser (NGU) til å stusse.

– Tar svenskene tar litt hardt i her?

– Det kommer an på hvordan man formulerer seg, og hvor langt prosjektene er kommet i prosessen. Det tar veldig lang tid å avklare forekomster. De har boret ganske mye i Kiruna, men de er ikke helt ferdig, sier avdelingsdirektør Henrik Schiellerup NGU.

Og legger til:

– Lenger ned i pressemeldingen tar LKAB et forbehold. De omtaler Per Geijer som den største av sitt slag. Altså jernmalm med mineralet apatitt, der apatitten inneholder de sjeldne metallene.

– Norsk forekomst 40 ganger større

Regiongeolog Sven Dahlgren i Vestfold og Telemark er ikke i tvil om at svenskene skryter på seg Europas største forekomst.

– De tar definitivt hardt i. Fensfeltet i Nome kommune i Telemark er utvilsomt en langt større REE-forekomst enn Per Geijer.

Ifølge Dahlgren er forekomsten av jordartsmetaller på Fen er om lag 40 ganger større enn den svenske.

Men det er en helt annen type geologisk forekomst, ikke tilknyttet jernmalm.

Dahlgren sier Fensfeltet har potensial for å bli en betydelig europeisk og global REE-leverandør til industrien i flere tiår.

– Sammenliknet med «REE-hvalen» på Fen er REE i Per Geijer kun en liten hai. Men som kjent kan haier bite fra seg, legger han til.

I 2019 publiserte Dahlgren en rapport som anslår et konservativt estimat for mulig utvinnbare REE-ressurser på 4,9 millioner tonn TREO-malm.

Det tilsvarer nærmere fem ganger ressursene LKAB viser til i sin forekomst, ifølge Dahlgren.

Likevel har svenskene noen fordeler, sammenliknet med de norske selskapet Rare Earths Norway, som håper på et industrieventyr i Telemark, ifølge Dahlgren.

For det første har LKAB et gigantisk gruveanlegg som har vært i drift i over 100 år rett ved siden av.

Dessuten har de økonomiske muskler til store investeringer.

– I tillegg vil hovedproduksjonen fra Per Geijer være jernmalm som de utvinner apatitt som biprodukt fra. Apatitten går til produksjon av kunstgjødsel. Fra apatitten planlegger de igjen å utvinne REE som et biprodukt.

NGU: – En ren bonus

Det betyr at den svenske gruvegiganten kan holde en jevn jernmalmproduksjon, som er det som gir et økonomisk bærekraftig fundament.

– På mange måter blir de sjeldne jordartsmetallene en bonus som kommer i tillegg til produksjonen av jern og fosfat sier Henrik Schiellerup i NGU..

Den svenske gruvegiganten har visst om de sjeldne jordmetallene i området i to år, men størrelsen på forekomsten har vært uklar.

Likevel forsvarer gruvegiganten at forekomsten er Europas største.

Pressesjef Anders Lindberg skriver i en e-post til NRK at LKAB ikke selv har vurdert størrelsen på Per Geijer-funnet opp mot andre europeiske forekomster av REE.

– Vi har benyttet sammenstillinger av forekomster fra analyseselskapet Roskill. Her er ikke Fensfeltet oppført som en rapportert forekomst. Kanskje det er litt å sammenligne forskjellige ting.

Lindberg understreker at LKAB ikke ferdige med å utforske forekomsten, og at den vil vokse i flere retninger.

– Hvor mye rapporterer vi bare når vi har pålitelige resultater som kan rapporteres i henhold til internasjonale standarder, legger han til.

– Hva tenker du om reaksjonene fra Norge?

– Flere slike forekomster er utelukkende positivt. Behovet for disse metallene vil øke dramatisk når vi skal over på det grønne skiftet. I dag finnes ingen produksjon av REE i Europa.

Ifølge Sintef står Kina i dag for 80 prosent av produksjonen av REE på verdensmarkedet.

– Funnet kan sikre en veldig stor del av Europas forbruk i en årrekke, sier Erik Jonsson, statsgeolog ved Sveriges geologiske undersøkelse og professor II ved Uppsala universitet til SVT.

– Nå har vi sett Putins sanne ansikt, og det har gjort det enda tydeligere at vi ikke skal sette oss i en lignende situasjon med avhengighet av kritiske metaller som vi har gjort med russisk gass, sier Erik Jonsson.

LKAB vil bygge en industripark i Luleå som skal utvinne jordmetallene. Den planlagte produksjonsstarten er i 2027. Også Norge vil få en rolle i produksjonen.

Svenskene er største eier i selskapet REEtec i Porsgrunn, som skal sikre hele forsyningskjeden fra gruve til ferdige REE-produkter.

Ifølge Anders Lindberg i LKAB skal den første fabrikken stå ferdig i 2024, og en ny er under planlegging.

– Vår kompetanse og den nye forekomsten har selvfølgelig spilt inn i vår beslutning om å gå inn i REEtec, hvor en mulig fremtidig gruvedrift av Per Geijer kan bety ytterligere ekspansjonsmuligheter for REEtec.

Strategisjef David Högnelid i LKAB sier til NRK at metallene blir et viktig element i den grønne omstillingen.

Og bidra til at Europa blir mindre avhengig av land som Russland og Kina.

– Europa har importert mange ulike mineraler fra Russland. Men på denne typen mineraler er det Kina som er dominerende. Men fosfor er et stoff vi kan tilby til Europa, som Russland nå er ledende på.