PSTs livvakter får ikke lenger trene nærkamp – kan nektes erstatning om de skader seg

Livvakttjenesten, som er underlagt Politiets sikkerhetstjeneste (PST), har sendt ut en intern e-post om at livvaktene i politiet ikke lenger skal trene nærkampteknikk.

Grunnen til dette er risikoen for skade.

– Etter at en ansatt ble skadet under nærkamptrening nå på senhøsten, så har man valgt å stanse denne treningen fram til nyttår.

Det sier hovedtillitsvalgt i politiets fellesforbund PST, Lasse Hekkås.

Om livvaktene skader seg under disse treningsøktene, er det nemlig ikke sikkert at de har krav på erstatning hvis de blir alvorlig, eller langvarig skadd.

– I den saken her er det høyst usikkert om vedkommende kan få yrkesskadedekning for skaden sin. Jeg kjenner også til andre eksempler hvor ansatte ikke har fått dekning etter å ha blitt skadet i trening, sier Hekkås.

Ber om endring i lovverket

NRK har tidligere skrevet om Bjørn Rist, som fikk nerve- og ryggskader etter en obligatorisk politiøvelse.

Han fikk beskjed om at ulykken ikke oppfylte kravene for å kalles en yrkesskade.

Hekkås sier at som statens maktapparat, må politifolk være beskyttet om de blir skadet på jobb, på lik linje med andre jobber.

• Les også: Vil endre loven - men det hjelper trolig ikke politimannen Bjørn

– Dette viser jo at de er altfor dårlig sikret. Det er mange hvert eneste år som skader seg under aktivt arbeid eller trening som ikke får det godkjent som yrkesskade. De står da i fare for å lide økonomiske tap, og sånn kan det ikke være.

– Er de ansatte redde for å trene?

– Om de er redde det vet jeg ikke, men jeg tenker jo at det er en uro hver enkelt har. Du risikerer jo å få en skade under trening. Nå må justisministeren komme på banen og få til en lovendring slik at de får det. Det må han gjøre innen sommeren 2020.

– Ikke betydning for oppdraget

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold mener også at noe bør gjøres med lovverket. Han er derimot ikke enig i at det er innført treningsnekt i PST.

– Det er ingen treningsnekt, det vi har gjort er å stoppe noen spesielle øvelser som innebærer en økt risiko for skader. Det som er formålet med denne stansen i treningen, er at vi skal finne ut om vi kan trene på en annen måte for å minimere risikoen for skade.

– Det er ikke trening som har betydning for vår evne til å løse oppdraget vårt, legger han til.

Hovedtillitsvalgt Hekkås sier at det ikke er oversikt over hvor mange som ikke får erstatning etter yrkesskade i politiet, men at tallet er betydelig.

På spørsmål om hvorfor det er sånn, svarer PST-sjef Sjøvold slik:

– For å få yrkesskadeerstatning opererer vi med et påregnelighetsbegrep. I mange sammenhenger er det et skjønnsmessig begrep. Det kan resultere i at mange politifolk mener de burde hatt erstatning, mens de som saksbehandler sakene mener det har oppstått i en påregnelig årsakssammenheng.

– Er det behov for endring i regelverket?

– Jeg tror det hadde vært en fordel å få ryddet opp i dette regelverket, slik at det var enklere vurderingskriterier. Min kunnskap om saken er der at jeg tror det er vilje i systemet til å endre lovgivningen på dette.