Livredd sønnen blir ensom med kommunens løsning: – Kjenner det dypt i pappahjertet

– Mennesker med autisme er jo per definisjon, asosiale. Så hvis han får seg en egen leilighet og isolerer seg, så hadde nok han syntes det var greit. Men det er ikke rett.

Trond Danielsen er faren til Tord Haug Danielsen. En 20 år gammel gutt fra Rana i Nordland, med infantil autisme, også kalt barneautisme. Det betyr at diagnosen ble oppdaget allerede før Tord fylte tre år.

20-åringen bor i dag hjemme hos foreldrene på Utskarpen. Selv om han stort sett er en selvdreven ung mann med fulltidsjobb, så er han avhengig av assistanse.

Men hittil har tilbudet fra Rana kommune latt vente på seg.

– De vil at han skal kjøpe seg egen leilighet, og rent økonomisk så klarer han å mestre det. Men det vil vi ikke, fordi vi vet at han kommer til å isolere seg. Han kommer til å sitte alene når han er ferdig på jobb, forteller Trond.

Derfor venter de fremdeles på et bofellesskap. Og det er de langt ifra alene om.

Ventelister over hele landet

For i Rana står tre firedeler av dem som har behov for en kommunal bolig, på venteliste, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. De samme tallene finner vi i Hammerfest og Steinkjer, mens det i Oslo og Stavanger gjelder en av fire.

Julia Gruben, leder på tildelingskontoret i Rana kommune, kjenner ikke til historien til akkurat denne familien, men sier at de lange ventelistene er en stor utfordring.

– Jeg har forståelse for at familiene opplever situasjonen som vanskelig. Det er en utfordring som har vart over flere år, og vi har ikke noen kjapp løsning på det, dessverre. Men vi gjør det vi kan for å forbedre det, sier Gruben.

Hun forklarer at det i Rana skal gis 7,5 millioner kroner ekstra i 2021, nettopp for å forbedre tilbudet. I 2022 skal beløpet økes til 15 millioner kroner.

Flere i samme situasjon

For et par uker siden fortalte NRK historien om Håvard, som er en pratsom og glad mann på jobb, men en ensom og stille type hjemme. I likhet med Tord har han en funksjonsnedsetting. Håvard bor for seg selv, og tilbringer store deler av fritiden i eneboligen sin. Han savner et sosialt liv med andre mennesker.

– Historien til Håvard kjente jeg dypt i pappahjertet. Det er akkurat det jeg er redd for at skal skje med Tord. Min største frykt er at han skal føle seg ensom, sier Trond.

Fordi det er flere familier i samme situasjon som dem der de bor, har foreldrene vært inne på tanken om at de selv kunne gått sammen om å lage et bofellesskap.

– Noe slikt kunne fungert aldeles nydelig. Men vi blir eldre, og vi har ikke lenger energi til å gjøre dette selv, forklarer Trond.

Håp og humor

Far i huset forteller at det som har holdt dem gående opp gjennom årene, er at de har hverandre.

– Situasjonen slik den er nå synes jeg er direkte tragisk. Men jeg og kona mi har hele tiden støttet hverandre, og gitt hverandre pauser når vi har trengt det. Ellers hadde vi ikke klart å eksistere, sier Trond.

Og håpet om et bofellesskap til Tord, kommer de aldri til å gi slipp på, forteller faren.