I fjor brukte industrien kun tre millioner kroner på forskning ved Universitetssykehuset Nord-Norge, mens det på landsbasis ble brukt omlag 750 millioner kroner.
Medisinsk direktør Olav Flaaten i legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline Norge bekrefter at lite gjøres i Nord-Norge.
- Det meste vi gjør, gjøres nok i Østlandsområdet og til dels i Bergen og i Trondheim, sier Flaaten.
Flere årsaker
Representanter for de store legemiddelfirmaene som vi har vært i kontakt oppgir lange reiseavstander og for få pasienter som hovedårsakene til at de ikke sponser flere prosjekter i Nord-Norge.
Men sier sykehusene kan få mer penger dersom de er mer offensive. Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline støtter gjerne flere prosjekter.
- Vi i industrien er jo interessert i samarbeid med sykehus eller avdelinger som har mange pasienter, sier Olav Flaaten.
UNN fikk i fjor tre millioner kroner fra industrien til ulike forskningprosjekter, mens legemiddelindustrien totalt bruker 750 millioner kroner årlig på forskning. Dette er både såkalt oppdragsforskning som industrien selv styrer, og prosjekter som forskerne selv setter igang.
Når industrien gir støtte til utprøving av medikamenter, blir det som regel en del penger igjen som sykehusene fritt kan disponere.
Sakker akterut
Norge sakker akterut i forhold til resten av Europa når det gjelder klinisk forskning - det vil si forskning på pasienter og sykdommer. Tromsø kommer særlig dårlig ut i en ny internasjonal evaluering. Lite industristøttet forskning kan bidra til å forsterke dette ytterligere, sier leder for klinisk forskninsenter ved UNN, Bjørn Oddvar Eriksen.
- Dessverre er det slik, og det kan ha med flere forhold å gjøre. Dels kan det skyldes rene geografiske faktorer, men det kan også ha med at de kliniske forskningsmiljøene her nord ikke er så sterke som de mer etablerte lenger sør, sier Eriksen.