Dette fører ofte til kulturkollisjoner i møte med det norske helsevesenet, skriver Forskning.no.
Det er Berit Andersdatter Bongo som har kommet fram til forskningsresultater som viser at det er lite åpenhet om sykdom i samiske miljøer. Hun har nylig avsluttet sin doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.
Her har hun intervjuet 21 samisktalende samer og funnene er sammenfallende.
– Samer snakker nødvendigvis ikke om helse. Man skal ikke snakke om det som er trist og utlevere seg selv. Det har ingenting med tabu eller skam å gjøre, men det handler om at man ikke skal belaste andre med sine problemer, foreller hun til nettstedet.
– Man skal ha styrken til å bære dem selv, fortsetter hun.
Upassende med sykdomsprat
Forskningen hennes viser at samer lever ut ifra troen om at man ikke kan kontrollere fremtiden. Derfor passer det seg ikke å snakke om egen sykdom og familien skal selv ta iniativ til å pleie den syke.
– Å snakke åpent om sykdom betraktes som upassende. Problemene skal få være i fred, sier Bongo, som selv har samisk bakgrunn.
Samtidig kan tidligere forskningsresultateter tyde på at samer opplever mer helseplager knyttet til diskriminering.
1 av 3 samer føler seg mobbet
Tidligere forskning har nemlig vist at personer med samisk bakgrunn i større grad enn andre, opplever å føle seg mobbet og at dette fører til dårligere helse.
I følge en studie som ble presentert i 2011, opplever samer ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn.
– Undersøkelsen viser at samer melder om litt dårligere helsestatus enn etniske nordmenn. Videre viser funnene at etnisk diskriminering er assosiert med dårlig selvvurdert helse, fortalte Ketil Hansen ved Universitet i Tromsø om undersøkelsen den gang.
Utenfor de definerte samiske språkområdene har samene det verst, ifølge studien.
Helsepersonell må være på vakt
Bongo mener at helsepersonell må ha observasjonsevnen på topp overfor denne pasientgruppen.
– De sier ting indirekte og aldri direkte. Derfor må man se bak ordene. Legen kan ikke forvente at pasienten skal utlevere alt selv. Derfor må de nesten se på pasienten med røntgenblikk, høre godt etter og observere.
– De må bruke tid selv om det er akutt. Hvis ikke kan det i verste fall bli stilt gal diagnose, sier forskeren.
Hun mener at den samiske pasientgruppen må bli møtt på en likeverdig måte, og at helsepersonell skal vite om disse forskjellene i kulturen.
