Hopp til innhold

Ble meldt inn som død av svensk vikarlege – da startet et digitalt mareritt

Lisbeth Lundestad (54) ble erklært død ved en feiltakelse. – Jeg ble kvalm, og kasta opp, forteller hun.

Lisbeth Lundestad

FIKK DØDSBUDSKAP PÅ SMS: Lisbeth Lundestad ble erklært død av en lege. Det skulle vise seg nesten umulig å rette opp feilen.

Foto: Ole Christian Olsen / NRK

Det var i mars i år at det utenkelige skjedde.

En svensk vikarlege på jobb i Mosjøen forvekslet to pasienter på en utrykning med ambulanse.

Den ene døde.

Men det var ikke Lisbeth Lundestad (54).

Det ble starten på en vanskelig «gjenopplivning» digitalt.

Fikk SMS om at hun var død

Mandag 28. mars, på ettermiddagen, fikk Lisbeth SMS og e-post om at hun var død.

Digipost-kontoen hennes ble sperret.

Det var Helgelendingen som omtalte saken først.

Digipost sender melding om lukking av konto etter dødsfall.

STENGTE KONTO: – Først trodde jeg det var en makaber spøk, jeg var redd for å trykke på lenken til Digipost. Men etter hvert skjønte jeg at det var ekte, jeg var erklært død

Foto: Skjermbilde

Så skjedde det samme med den ene kontoen etter den andre.

– Jeg ble død digitalt. Jeg mistet alt. Jeg mistet tilgangen til kontoene mine, jeg ble slettet fra Vipps, jeg kunne ikke bruke trumfkortet eller minibankkortet.

Lisbeth tok flere telefoner de påfølgende dagene.

Men det skulle vise seg nesten umulig å få rettet opp i feilen.

Måtte ordne opp selv

Da hun ikke fikk til å bestille legetime og transport med Pasientreiser, rant begeret over.

– Jeg ble kvalm, og kasta opp. Jeg og følte jeg mista besinnelsen.

Etter hvert begynte brevene å komme om arveoppgjør fra forsikringsselskapet og Statsforvalteren.

Lisbeth Lundestad fra Mosjøen.

Da Lisbeth Lundestad ikke fikk til å bestille legetime og transport med Pasientreiser, rant begeret over.

Foto: Ole Christian Olsen / NRK

Det tok seks måneder for Lisbeth å få tilbake de viktigste tilgangene. Det til tross for at hun etterhvert fikk hjelp fra kommunen.

– Det digitale puslespillet er stort for å få hverdagen til å gå opp. Man blir hjelpeløs. Man har ingenting.

Lisbeth brukte timevis i telefonen for å forsøke å få åpnet kontoene sine.

Også trygda fra Nav sto på spill.

Les også: Mats forstår ikkje breva frå Nav: – Eg er 32 år og må ha hjelp av mamma

Mats Lund forstår ikkje breva frå NAV.
Mats Lund forstår ikkje breva frå NAV.

Problemet var ofte at de hun ringte, ikke visste hva de skulle gjøre for å rette opp i feilen.

Nå håper hun myndighetene får på plass en «angreknapp» som kan gjøre det lettere for andre som havner i samme situasjon.

Kommunen beklager

Lill Inger Reinfjell er enhetsleder i helsetjenesten i Vefsn kommune. Hun beklager hendelsen på det sterkeste.

Lill Inger Reinfjell

Enhetsleder i helsetjenesten i Vefsn kommune, Lill Inger Reinfjell.

Foto: Privat foto

– Vi har lært veldig mye av denne saken, forteller hun.

Blant annet har kommunen endret rutinene sine. Nå skal det være to stykker som ser over før en dødsregistrering sendes inn.

– Det kan ikke bare være et tastetrykk. Det må være to personer som ser igjennom og sjekker. Før var det papir som man leverte inn, og da var det forsinkelser i systemet.

Hun legger til:

– Men nå går alt så fort. Og det er i utgangspunktet et bra system, men vi må jo gjøre det riktig. Alle følgefeilene ble fryktelig trasig for den som rammes.

Reinfjell forteller at kommunen gjorde alt i sin makt for å hjelpe Lisbeth å rette opp i feilen, men at de ikke hadde fullmakt til å endre registreringen.

Det var nemlig kun vikarlegen fra Sverige som kunne rette opp i egen feil.

Og legen hadde ikke tilgang til systemet fra Sverige. Det var heller ikke enkelt å komme seg tilbake til Norge.

Les også: Kjøpte nytt hus til snaut 7 millioner – nå er det verdt mindre enn 2 millioner

Kristian Jakobsen og Linda Kristiansen.
Kristian Jakobsen og Linda Kristiansen.

Kommunen hadde ikke myndighet til å hjelpe Lisbeth med BankID, men de sørget for at hun fikk hente resepter på apoteket og fikk tilbake fastlegen sin, blant annet.

Vil at det skal bli vanskeligere å gjøre feil

Fra 1. januar 2022 ble det obligatorisk for leger å melde inn dødsfall elektronisk.

Meldingen blir deretter sendt til Folkeregisteret og dødsårsaksregisteret.

– Det sikrer bedre datakvalitet og personvern, og det er mindre papir i omløp. På den andre siden gjør den raske informasjonsflyten at feilregistreringer av for eksempel dødsfall sprer seg mye raskere enn før.

 Elin Schjellerud Imsland, avdelingsdirektør i Folkeregisteret

– Feilregistrering av dødsfall skjer sjeldnere nå enn før. De gangene det likevel skjer er det viktig at vi samarbeider med de involverte aktørene om å rette opp feilen fort, sier Elin Schjellerud Imsland i Folkeregisteret.

Foto: Baard Brinchmann Loevvig

Det skriver Elin Schjellerud Imsland, avdelingsdirektør i Folkeregisteret, i en e-post til NRK.

– Hva kunne dere eventuelt gjort annerledes i denne saken?

– Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltsaker, men vi kan på generelt grunnlag si at Folkeregisteret har løpende dialog med helsemyndighetene. Sammen har vi forbedret løsningen slik at det skal bli vanskeligere å gjøre feil. Vi retter opp i feilregistrerte dødsmeldinger så fort vi får beskjed om det. Dette har høyeste prioritet hos oss.

Papirer fra Statsforvalteren. NB: Vær obs om det er personnummer eller sensitiv informasjon

Det ble mange brev og mye byråkrati for at Lisbeth kunne «gjenopplives».

Foto: Ole Christian Olsen / NRK

Sendte sak til Statsforvalter

Vefsn kommune meldte hele sakskomplekset til Lisbeth Lundestad til Statsforvalteren i Nordland.

Der var konklusjonen at «virksomheten har fulgt opp forholdet i tråd med helse- og omsorgstjenesten paragraf 4–2 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten».

– Vi ble enige om å sende saken inn til Statsforvalteren for å få en ordentlig gjennomgang. Også fordi vi regner med at det kan skje andre steder i landet også, sier enhetsleder i helsetjenesten i Vefsn kommune, Lill Inger Reinfjell.