Det var i mars i år at det utenkelige skjedde.
En svensk vikarlege på jobb i Mosjøen forvekslet to pasienter på en utrykning med ambulanse.
Den ene døde.
Men det var ikke Lisbeth Lundestad (54).
Det ble starten på en vanskelig «gjenopplivning» digitalt.
Fikk SMS om at hun var død
Mandag 28. mars, på ettermiddagen, fikk Lisbeth SMS og e-post om at hun var død.
Digipost-kontoen hennes ble sperret.
Det var Helgelendingen som omtalte saken først.
Så skjedde det samme med den ene kontoen etter den andre.
– Jeg ble død digitalt. Jeg mistet alt. Jeg mistet tilgangen til kontoene mine, jeg ble slettet fra Vipps, jeg kunne ikke bruke trumfkortet eller minibankkortet.
Lisbeth tok flere telefoner de påfølgende dagene.
Men det skulle vise seg nesten umulig å få rettet opp i feilen.
Måtte ordne opp selv
Da hun ikke fikk til å bestille legetime og transport med Pasientreiser, rant begeret over.
– Jeg ble kvalm, og kasta opp. Jeg og følte jeg mista besinnelsen.
Etter hvert begynte brevene å komme om arveoppgjør fra forsikringsselskapet og Statsforvalteren.
Det tok seks måneder for Lisbeth å få tilbake de viktigste tilgangene. Det til tross for at hun etterhvert fikk hjelp fra kommunen.
– Det digitale puslespillet er stort for å få hverdagen til å gå opp. Man blir hjelpeløs. Man har ingenting.
Lisbeth brukte timevis i telefonen for å forsøke å få åpnet kontoene sine.
Også trygda fra Nav sto på spill.
Problemet var ofte at de hun ringte, ikke visste hva de skulle gjøre for å rette opp i feilen.
Nå håper hun myndighetene får på plass en «angreknapp» som kan gjøre det lettere for andre som havner i samme situasjon.
Kommunen beklager
Lill Inger Reinfjell er enhetsleder i helsetjenesten i Vefsn kommune. Hun beklager hendelsen på det sterkeste.
– Vi har lært veldig mye av denne saken, forteller hun.
Blant annet har kommunen endret rutinene sine. Nå skal det være to stykker som ser over før en dødsregistrering sendes inn.
– Det kan ikke bare være et tastetrykk. Det må være to personer som ser igjennom og sjekker. Før var det papir som man leverte inn, og da var det forsinkelser i systemet.
Hun legger til:
– Men nå går alt så fort. Og det er i utgangspunktet et bra system, men vi må jo gjøre det riktig. Alle følgefeilene ble fryktelig trasig for den som rammes.
Reinfjell forteller at kommunen gjorde alt i sin makt for å hjelpe Lisbeth å rette opp i feilen, men at de ikke hadde fullmakt til å endre registreringen.
Det var nemlig kun vikarlegen fra Sverige som kunne rette opp i egen feil.
Og legen hadde ikke tilgang til systemet fra Sverige. Det var heller ikke enkelt å komme seg tilbake til Norge.
Kommunen hadde ikke myndighet til å hjelpe Lisbeth med BankID, men de sørget for at hun fikk hente resepter på apoteket og fikk tilbake fastlegen sin, blant annet.
Vil at det skal bli vanskeligere å gjøre feil
Fra 1. januar 2022 ble det obligatorisk for leger å melde inn dødsfall elektronisk.
Meldingen blir deretter sendt til Folkeregisteret og dødsårsaksregisteret.
– Det sikrer bedre datakvalitet og personvern, og det er mindre papir i omløp. På den andre siden gjør den raske informasjonsflyten at feilregistreringer av for eksempel dødsfall sprer seg mye raskere enn før.
Det skriver Elin Schjellerud Imsland, avdelingsdirektør i Folkeregisteret, i en e-post til NRK.
– Hva kunne dere eventuelt gjort annerledes i denne saken?
– Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltsaker, men vi kan på generelt grunnlag si at Folkeregisteret har løpende dialog med helsemyndighetene. Sammen har vi forbedret løsningen slik at det skal bli vanskeligere å gjøre feil. Vi retter opp i feilregistrerte dødsmeldinger så fort vi får beskjed om det. Dette har høyeste prioritet hos oss.
Sendte sak til Statsforvalter
Vefsn kommune meldte hele sakskomplekset til Lisbeth Lundestad til Statsforvalteren i Nordland.
Der var konklusjonen at «virksomheten har fulgt opp forholdet i tråd med helse- og omsorgstjenesten paragraf 4–2 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten».
– Vi ble enige om å sende saken inn til Statsforvalteren for å få en ordentlig gjennomgang. Også fordi vi regner med at det kan skje andre steder i landet også, sier enhetsleder i helsetjenesten i Vefsn kommune, Lill Inger Reinfjell.