Den ene av tiltaltes forsvarere, Hilde Guldbakke, spurte Lindas bror om hvorfor han og tiltalte ikke omgikk hverandre, så lenge de to parene møttes hyppig. Likte du ikke tiltalte?, spurte forsvareren. Jeg hadde ikke noe imot tiltalte, men jeg likte ikke måten han behandlet Linda på mot slutten, svarte broren.
Var mer borte
Kenneth Didriksen utdypet hva han ikke likte ved å fortelle at samboeren, som nå er tiltalt for drapet på henne, var mer borte fra sin gravide samboer den siste tiden. Hun satt mer i leiligheten alene, og det kunne være små detaljer som at han ikke ville kjøre henne, at han ikke ville gjøre henne tjenester og sånn, forklarte han for lagmannsretten.
Det kom også fram i avhøret at broren syntes tiltalte burde vært med og lete etter Linda den første natten etter at hun forsvant. Han sendte flere tekstmeldinger til tiltalte, som hadde valgt å være i foreldrenes hus på Inndyr, mens Kenneth og andre lette etter Linda på Ørnes om natten. I den siste tekstmeldingen skrev han at tiltalte burde innfinne seg på Ørnes, fordi samboeren hans var savnet. Da meldte tiltalte tilbake at han skulle komme, bare han fikk fylt bensin på bilen.
Innøvd forklaring
Kort tid etter at Linda Didriksen ifølge tiltaltes forklaring var gått på kiosken om ettermiddagen 1. juni 2000, for så aldri mer å komme tilbake, kom broren Kenneth og hans samboer Siw på besøk til paret i Spildervika. Beskrivelsen av hvordan de ble møtt, passer dårlig med at tiltalte har forklart at paret drev og ryddet i leiligheten da.
Kenneth Didriksen fortalte at tiltalte møtte dem i døren, i bukse og bar overkropp og med et trøtt morratryne. Han holdt den ene hånden i dørkarmen og den andre på klinken. Kenneth reagerte på hvordan han forklarte seg om at Linda var gått på kiosken. Han snakket fort og gjentok seg selv så vi nesten ikke kom til orde. Det var nesten slik at jeg i ettertid tenkte at det var innøvd, det han sa til oss, forklarte broren.