– Selv om problemet er mest utbredt blant gutter, ser det ut til at de jentene som strever med lesing og skriving, møter størst hindringer ved overgangen til arbeidslivet, sier doktorgradsstipendiat i samfunnsmedisin Kristine Pape til
Adresseavisen.
I hennes studie inngår 8.500 nordtrønderske ungdommer som er fulgt gjennom circa ti år, fra ungdomsskole- og videregående og fram til de var mellom 24 og 28 år.
Starter tidlig
Studien viser at problemene starter tidlig. Blant gutter med skrive- og lesevansker som skoleelever hadde 23 prosent gått i minst 180 dager på trygd, sykepenger eller sosialstøtte ti år senere.
For gutter uten lese- og skrivevansker var andelen 16 prosent.
Større forskjeller blant jenter
Blant jenter var forskjellene større: 35 prosent av dem med lese- og skrivevansker hadde mottatt støtte til livsopphold gjennom lang tid, mot 20 prosent blant dem uten tilsvarende problemer.
Det dreier seg om alt fra arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte
til sykepenger og uføretrygd. Blant jenter med lese- og skrivevansker fikk 21 prosent ytelser på medisinsk grunnlag, blant guttene 11 prosent.
– Lese- og skrivevansker er ingen diagnose. Men vi vet at disse problemene ofte går sammen med atferdsvansker, angst og depresjon, sier Pape.
Rundt 10 prosent av skoleungdommen har lese- og skrivevansker.