NRK Meny
Normal

Havnet i Nord-Norge på grunn av farens utroskap

En kjempeskandale i Christiania førte «Grunnlovens far» til Steigen i Nordland som liten gutt.

Byste av Christian Magnus Falsen i Steigen

I vakre omgivelser på lille Engeløya i Steigen står bysten av Christian Magnus Falsen.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Få hadde en mer sentral rolle enn Christian Magnus Falsen på Eidsvoll i 1814. Historien om hans bidrag er kjent og det er ikke uten grunn han blir kalt «Grunnlovens far».

Men historien om Falsens barndomsår i Steigen i Nordland er det færre som har hørt om.

– Det var en kjempeskandale i Christiania som førte familien Falsen til Steigen, forteller historiker Marthe Hommerstad som skriver en bok om nettopp Christian Magnus Falsen.

Skandalen var et faktum

Christian Magnus Falsen

Christian Magnus Falsen er mest kjent som Eidsvoll-mann. Mindre kjent for barneårene i Steigen.

Foto: Scanpix
Her bodde C. M. Falsen i Steigen

I dette området lå antagelig lagmannsgården hvor familien Falsen bodde i Steigen.

Foto: NRK

Helt på slutten av 1780-tallet var Enevold de Falsen, C.M. Falsens far, overdommer i en av Norges høyeste domstoler i Christiania. Han var en aktet jurist og en personlighet i kulturlivet i hovedstaden.

Men trofast var han ikke. Enevold de Falsen la nemlig sin elsk på kona til en av Christianias høyeste embetsmenn. Følelsene var gjensidig, og dermed var skandalen et faktum.

Ektemannen anla sak mot Falsen og det var hissig brevveksling mellom de berørte partene. Så stor var skandalen at den ble behandlet på øverste hold i København.

– Han hadde allerede et rykte på seg for å rote seg inn i kvinneaffærer, så de var nok ikke spesielt blide i København. Dette gikk på æren løs for en av Christianias høyeste embetsmenn, så det måtte komme en reaksjon, forteller Hommerstad.

Sendt til Nord-Norge som «straff»

Enden på historien ble at Enevold de Falsen måtte fratre sin høye stilling, og som «straff» ble han sendt til Steigen for å bli lagmann i Nordland. Hans høye stand gjorde fengselsstraff umulig, og dermed ble han bortvist fra Christiania.

Og dermed gikk altså turen nordover. Enevold de Falsen måtte ta med seg Christan Magnus og sine fire andre barn mer enn 100 mil nordover til en verden han overhodet ikke kjente til.

– Steigen var svært langt fra det moderne liv i København. For Enevold de Falsen ble det helt klart oppfattet som en straff at han ble sendt dit, sier Hommerstad.

– Han var svært selskapelig og var aktiv som teatermann. Kulturliv var det nok ikke spesielt mye av i Steigen på slutten av 1700-tallet.

Satte barn på tjenestepiken

Hvordan lille Christian Magnus hadde det i de tre årene han bodde i Steigen vet historikerne lite om. Men faren hans trivdes ikke.

– Jeg tror ikke den mørke vinteren tiltalte ham. Han forsøkte så fort han kunne å søke nye embeter i København, forteller historikeren.

Enevold de Falsen rakk likevel å sette barn på både sin egen kone og en av tjenestepikene på lagmannsgården mens han var i Steigen.

Men etter hvert fikk Enevold viljen sin. Han tok han med seg Christian Magnus og flyttet tilbake til København.

Dermed var en kort epoke over for gutten som senere skulle bli «Grunnlovens far».

Resten av hans liv, er som det heter, historie. I dag står han fremst på maleriet av Eidsvoll-mennene som henger i stortingssalen.

Derfor ble bysten satt opp

Men selv om det ble med tre korte år, er han ikke glemt i Steigen.

I 1991 var det 200 år siden Christian Magnus Falsen flyttet fra Engeløya. Det ville grendelaget markere og dermed ble det satt opp en byste utenfor Steigen kirke.

Lenge var det den eneste bysten i Norge av den sentrale eidsvolddmannen, men for få år siden fikk Follo tingrett sin egen.

– Jeg skjønner godt at det er mange som lurer på hvorfor bysten står her. Men dette er en epoke som var lite påaktet i Steigens historie, og vi ville hylle Falsen, sier Sverre Henriksen som var initiativtaker for å få reist bysten.

(artikkelen fortsetter under)

Bysten av Christian Magnus Falsen i Steigen

I 1991 var det 200 år siden Christian Magnus Falsen flyttet fra Engeløya. Det ville grendelaget markere og dermed ble det satt opp en byste utenfor Steigen kirke. Her står initiativtaker Sverre Henriksen sammen med bysten.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Men helt problemfritt var det ikke å sette opp bysten. Enkelte i Steigen mente det var tull å minnes en mann som bare hadde tilbrakt noen få barneår i bygda.

– Noen få syntes det var litt flaut og dumt og reise en byste. Det syntes ikke det fantes noen spesielt god grunn, men vi mente vi hadde en god grunn, og det mener vi fortsatt, sier Henriksen.

Han mener bysten er vel så viktig som et minne over lagmannstiden. Fra 1300-tallet til 1797 var nemlig Steigen lagmannssete for hele Nord-Norge. Enevold de Falsen ble med andre ord en av de siste representantene for en storhetstid for bygda.

– Steigen var et maktsentrum i Nord-Norge helt fra vikingtiden. Det kulminerte i lagmannstiden. Det var hit folk fra hele Nord-Norge måtte komme for å få prøvd sakene sine for en domstol, sier Henriksen.

– Må ha vært kolossalt eksotisk

I forbindelse med 200-årsjubileet for grunnloven skal steigværingene minnes den unge Christian Magnus Falsen.

– 17. mai i år skal vi ha et teaterstykke med ungene i bygda som skildrer Falsens møte med Nord-Norge, og hvordan han møtte de andre ungene her. For han må jo dette ha vært kolossalt eksotisk.

Historiker Marthe Hommerstad tror også Steigen må ha vært en spesiell opplevelse for lille Falsen.

– Naturen må ha gjort et inntrykk på ham. Det har nok også gjort noe med tilknytningen hans til Norge. Familien så på seg selv som nordmenn og jeg tror tiden i Steigen styrket det selvbildet, sier hun.

– Tror du Falsen ville likt bysten?

– Etter riksforsamlingen la Falsen stor vekt på at han hadde handlet til det beste for friheten og selvstendigheten. Jeg tror han helt klart ville satt pris på anerkjennelsen denne bysten representerer.

Laster kart, vennligst vent...

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.